Nei til EU vant i plenum – får fremme Acer-søksmålet

Førstvoterende Knut H. Kallerud leste opp avgjørelsen mandag.

Spørsmålet for Høyesterett har vært om Nei til EU har adgang til å reise søksmål om gyldigheten av Stortingets vedtak. Nei til EU mener EUs energimarkedspakke avstår myndighet til EU, og derfor skulle vært fattet med 3/4 flertall, i stedet for alminnelig flertall.

Les bakgrunn her

Nei til EU har tapt i underinstansene, men i plenum kom et flertall på 12 dommere til motsatt resultat.

Et mindretall på 5 dommere, med annenvoterende Wilhelm Matheson i spissen, kom til samme konklusjon som underrettene.

Kallerud skriver:

«Jeg er kommet til at det foreligger et særlig behov for å få prøvd det prinsipielle og uavklarte rettslige spørsmålet i saken i den form det er reist. Myndighetsoverføring til internasjonale organer, ikke minst i sammenheng med EØS-samarbeidet, er et aktuelt og tilbakevendende spørsmål hvor ulike oppfatninger gjør seg gjeldende. Dette forsterkes av at dette er et område hvor det stadig skjer en utvikling, og hvor det – ut fra det Nei til EU pretenderer – foregår en «bit for bit»-overføring av myndighet som stadig blir vanskeligere å reversere.

Videre nevner jeg at selv om spørsmålet i hovedsaken er omstridt også rettslig, er det ikke tidligere prøvd for domstolene. En dom som bidrar til å avklare grensen mellom Grunnloven § 26 andre ledd og § 115, vil være retningsgivende for fremtidige saker hvor dette spørsmålet kommer opp. Stortinget treffer jevnlig samtykkevedtak av denne karakter, og dommen vil derfor ha betydning uavhengig av om retten konstaterer at det omstridte vedtaket har den nødvendige forankring eller kommer til at Grunnlovens grenser er overtrådt.»

– Åpenbare rettsstatshensyn

Uenigheten i Høyesterett knytter seg til hvilke begrensninger som følger av Grunnloven § 89 om domstolskontroll og tvisteloven § 1-3, jf. § 1-4 om hva slags saker som kan reises for domstolene.

Flertallet mener at ingen av bestemmelsene hindrer Nei til EUs søksmål. Mindretallet mener at Grunnloven § 89 stenger for å fremme saken.

«Etter mitt skjønn strider det mot åpenbare rettsstatshensyn om domstolene ikke under noen omstendigheter skulle kunne prøve om et politisk flertall holder seg innenfor Grunnlovens grenser på et område som dette», skriver Kallerud i sitt flertallsvotum.

Saken dreier seg om hvorvidt søksmålet skal tillates fremmes, og avgjør derfor ikke realiteten i tvisten. Men dersom domstolen i det nå fremmede søksmålet skulle komme til at Stortinget brøt Grunnlovens kompetanseregler da det ga sitt samtykke, handlet Stortinget rettsstridig, konstaterer flertallet.

«Hvilke virkninger dette skal ha, må Stortinget og regjeringen selv ta stilling til. Det er følgelig ikke tale om å sette et vedtak av Stortinget eller regjeringen til side med formell virkning for andre enn partene», skriver Kallerud.

Se avgjørelsen her

– Vi er veldig fornøyd

Nei til EU har vært representert av advokat Kjell Magnus Brygfjeld.

– Vi er veldig fornøyd med avgjørelsen, jeg synes den er veldig god. Den peker på ett sentralt moment, som ble fremhevet flere ganger, og det er demokratihensynet. Og også sivilsamfunnets adgang til å få prøvd slike saker for retten, samt mindretallsvernet for stortingsrepresentanter. Jeg mener det er en god og gjennomreflektert avgjørelse. Vi er også fornøyd med at flertallet ble så stort som det ble, sier Brygfjeld.

Justitiarius Øie var blant dommere som stemte i Nei til EUs favør.

– Flertallet valgte en annen løsning enn lagmannsretten, ved å ta dette hjem til tvisteloven, i stedet for å innfortolke et Maastricht-unntak?

– De valgte en annen løsning enn lagmannsretten, og det er en løsning vi synes er fornuftig.

– Og nå begynner selve saken?

– Nå begynner saken, tre år etter at den er reist. Nå er kjernen i saken såpass prinsipiell at vi kanskje kan håpe at den kan gå rett fra tingrett til Høyesterett. Men dit er det langt frem, sier Brygfjeld.

– Viktig å få dette prøvet

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sier staten vil fastholde at Stortingets vedtak fra mars 2018 om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke var fullt ut i tråd med Grunnlovens krav, og at staten ser frem til å prosedere dette i sin fulle bredde for domstolene.

– Vi tar til etterretning at et flertall i Høyesterett i dag har fastslått at denne typen stortingsvedtak i prinsippet må kunne prøves av domstolene på generelt grunnlag. Det var et omstridt og uavklart spørsmål, som behandlingen i plenum og den klare dissensen viser. Så det var viktig å få dette prøvet. Og nå er det avklart. Kjennelsen er grundig og omfattende, og vi vil studere den nærmere i samråd med klient. Det som konkret vil skje nå, er at saken går tilbake til Oslo tingrett, til full behandling der. Og så vil den sannsynligvis gå videre i rettsapparatet, og antagelig med tid og stunder komme tilbake til Høyesterett, sier Sejersted

Les dommen her