– Dette søksmålet er i realiteten et forsøk på å innføre abstrakt grunnlovskontroll i Norge, av den typen man finner i kontinentale konstitusjonsdomstoler, men som vi til nå ikke har hatt i Norge.

Det sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, da Oslo tingrett i september behandlet avvisningsspørsmålet i søksmålet Nei til EU har anlagt om grunnlovsmessigheten av Stortingets Acer-vedtak.

Nei til EU mener Stortinget avstår suverenitet gjennom å slutte seg til energisamarbeidet Acer, og at vedtaket derfor etter Grunnloven  skulle vært fattet med 3/4 flertall.

Dansk rettspraksis

Tingretten var enig med regjeringsadvokaten, og skrev at den «delte statens oppfatning av at søksmålet fra Nei til EU vil innebære «abstrakt» kontroll slik dette tradisjonelt er forstått i norsk statsrett, og at det vil være et brudd med norsk statsrettstradisjon dersom Nei til EU gis søksmålsinteresse i en sak som denne».

Tingretten la til grunn at man heller, på et senere tidspunkt, eventuelt måtte angripe vedtak truffet med hjemmel i den påstått ulovlige Acer-ordningen.

Torsdag avgjorde Borgarting lagmannsrett ankesaken, og der ble resultatet det samme som i tingretten. Lagmannsretten er imidlertid ikke like bastant som tingretten i å avvise muligheten for et abstrakt søksmål, altså et søksmål om en regels generelle gyldighet, uten at den er knyttet opp mot et konkret enkeltvedtak.

Mye av diskusjonen i saken har nemlig handlet om at dansk Højesterett har tillatt slike abstrakte søksmål i enkelte tilfeller. I den såkalte Maastricht-saken fra 1996, skapte Højesterett en rettsregel om at domstolene kan prøve lovligheten av Folketingets vedtak abstrakt dersom det er tale om et spørsmål av grunnleggende betydning, som er inngripende på en rekke allmenne og vesentlige livsområder for befolkningen i alminnelighet, og det ikke foreligger andre alternativer for prøving.

Åpen for nydannelse

Tingretten la i høst til grunn at det «ikke er grunnlag for å innføre det danske Maastricht-unntaket i norsk rett», og la vekt på at noe slikt «ikke ville være i tråd med norsk statsrettstradisjon».

Borgarting lagmannsrett skriver derimot at den «antar» at det finnes et slikt unntak også i norsk statsforfatningsrett :

«Etter dette legger lagmannsretten til grunn at dersom det i norsk rett skal åpnes adgang for abstrakt grunnlovsprøving ut over søksmål om menneskerettighetsbrudd, må det være tale om et spørsmål av grunnleggende betydning, som er inngripende på en rekke allmenne og vesentlige livsområder, for befolkningen i alminnelighet, og hvor en mer abstrakt prøving er den eneste reelle og praktiske mulighet til å få spørsmålet prøvd. Lagmannsretten antar at det under slike særlige omstendigheter er adgang til grunnlovsprøving, men finner det ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til dette fordi det etter lagmannsrettens syn i vår sak uansett ikke er tale om et slikt spørsmål av grunnleggende betydning for befolkningen i alminnelighet.»

Lagmannsretten legger deretter til grunn at den avklaringen Nei til EU ønsker seg, må skje gjennom en konkret prøving av eventuelle vedtak som fattes på grunnlag av det eventuelt grunnlovstridige energisamarbeidet.

Anken forkastes på grunnlag av manglende rettslig interesse.

– At staten ikke får dekket saksomkostningene, verken i tingretten eller lagmannsretten, ser vi som en anerkjennelse fra retten om at saken reiser prinsipielle spørsmål. Nei til EU ser imidlertid med bekymring på en rettspraksis der den dømmende statsmakt gir den utøvende statsmakt medhold i at en folkelig organisasjon ikke skal få fremme søksmålet sitt mot staten, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er på vegne av klienten meget godt fornøyd med avgjørelsen.

– Så merker vi oss at lagmannsretten holder døren åpen for likevel å tillate slik prøving i noen ganske få situasjoner, etter modell av dansk rettspraksis, men ikke tar endelig stilling, fordi kriteriene uansett ikke er oppfylt. Dette er ikke i tråd med statens prinsipale anførsel, men det får vi heller ta en ny runde på dersom saken går videre til Høyesterett, sier Sejersted. 

For en saklig gjennomgang av Acer-striden, anbefales denne artikkelen på faktisk.no.

Kjennelsen fra Borgarting kan du laste ned her.