Nemdsleder kjent inhabil fordi han hadde jobbet hos kommuneadvokaten

– Da min klient hørte at nemndlederen bare et drøyt år tidligere hadde jobbet for kommunen og ført saker for den, mistet han tilliten til at nemnda var upartisk.

Det sier advokat Halvor Frihagen, etter at Høyesteretts ankeutvalg nå har nektet å fremme kommunens anke i den aktuelle saken.

Dermed er en dom Frostating lagmannsrett avsa i februar blitt rettskraftig. I dommen ble et vedtak fra Fylkesnemnda, som fra nyttår byttet navn til «Barneverns- og helsenemnda», opphevet grunnet inhabilitet.

Permisjon før han sluttet helt

Bakgrunnen er en barnevernsak, der lederen av Fylkesnemnda i Trøndelag tidligere hadde vært advokat hos Kommuneadvokaten i Trondheim. Den aktuelle barnevernsaken stammet fra Trondheim kommune. Da vedtaket om omsorgsovertakelse ble fattet, var det gått over et år siden nemndslederen hadde sluttet i kommunen. 

Det første halvåret var imidlertid kun permisjon, slik at det rent formelt var gått seks måneder siden arbeidsforholdet hos Trondheim kommune opphørte.

Dette reagerte altså foreldrene i barnevernsaken på, og nå må Barnevernsnemnda behandle saken på nytt. 

– Dommen viser at en karantenetid ikke alltid er tilstrekkelig, og at habilitet må vurderes konkret i hver sak. Lagmannsretten har lagt vekt på at nemndlederen hadde hatt permisjon fra kommuneadvokaten og fortsatt hadde tilknytning til kommunen, selv om han faktisk hadde fratrådt fra stillingen som konstituert nemndleder på et tidligere tidspunkt, sier Frihagen.

Lite juristmiljø

Kommunen anførte at juristmiljøet er lite, og at inhabilitet i et tilfelle som dette vil innebære at advokater som har vært ansatt i en kommune ikke kan rekrutteres til å være dommere eller nemndsledere. Dette er lagmannsretten ikke enig i, ettersom nemndslederen «klart ikke (var) inhabil til å avgjøre saker han ikke har hatt en klient- og/eller ansattrelasjon til». Altså i dette tilfellet saker som ikke involverte Trondheim kommune.

Lagmannsretten legger til grunn at den objektive habilitetstilnærmingen – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden – «har fått økende vekt i rettspraksis de senere årene og har ført til en innstramming av habilitetsreglene», og skriver videre:

«Kommunen har vist til at det klare utgangspunkt er at en dommer/nemndsleder ikke er inhabil til å behandle en sak som en tidligere arbeidsgiver er part i eller på annen måte berøres av selv om det er kort tid siden arbeidsforholdet ble avsluttet. Det er kun dersom dommeren har hatt noe med saken å gjøre at det kan tenkes unntak. Lagmannsretten er enig i dette utgangspunktet, jf. Rt-2013-1570 avsnitt 35. Videre er lagmannsretten enig i at det ikke gjelder noen formaliserte karanteneregler. Det tidligere og relativt lange arbeidsforholdet har likevel betydning i helhetsvurderingen når det ikke er gått lenger tid enn seks måneder. Særlig gjelder det når det ses hen til hvordan tilknytningen til den ene parten tar seg ut for de private parter, det rettssøkende publikum og allmennheten generelt.»

– Usikkerhet gjenstår

Trondheim kommune anket altså Frostatings avgjørelse til Høyesterett, uten hell. Avgjørelsen om å nekte anken fremmet falt mandag.

– Det mest krevende med dommen er kanskje usikkerheten som gjenstår når lagmannsretten sier at seks måneder ikke er lang nok tid, uten å si når vedkommende eventuelt kan bli habil til å behandle saker hvor kommunen er part.

Det sier kommuneadvokat Lars Marius Heggberget i Trondheim, som prosederte saken.

Det fremgår forøvrig av dommen at barna skal forbli i beredskapshjem inntil Barnevernsnemnda har behandlet omsorgsovertakelsen på nytt.

Dommen fra Frostating finner du her.