I februar fremla Riksadvokaten rapporten om politiets bruk av tvangsmidler i mindre narkotikasaker. Der ble det konstatert at det i det daglige arbeidet med denne type saker var

  • store regionale forskjeller i praksis
  • store bruk av kroppsundersøkelser for å avdekke bruk av narkotika
  • svært vanlig at ransakingsbeslutninger blir gjort av tjenestepersoner uten påtalekompetanse

I kjølvannet av rapporten fikk justisminister Emilie Mehl (Sp) spørsmål om hva staten ville gjøre for å følge opp funnene. Mehl svarte: «Hvorvidt det bør undersøkes hvilke rettslige konsekvenser brudd på reglene for tvangsmiddelbruk har hatt for den enkelte, tilligger det riksadvokaten å vurdere».

Oppreisning

Nå har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fulgt opp dette med et brev til Riksadvokaten. Der skriver NIM at det ut fra Riksadvokatens gjennomgang er grunn til å tro at et stort antall personer har vært utsatt for urettmessige inngrep. Samtidig påpekes det at rapporten ikke drøfter hvilke konsekvenser urettmessig tvangsmiddelbruk eventuelt skal få, eller hva de som har vært utsatt for dette kan foreta seg.

Etter NIMs syn bør personer som er utsatt for urettmessige tvangsmidler, uavhengig av om det ble gjort narkotikafunn eller ei, kunne kreve at et eventuelt konvensjonsbrudd blir fastslått, og også etter omstendighetene en økonomisk oppreisning.

NIM fremhever at disse spørsmålene sjelden prøves rettslig, ettersom norske domstoler normalt aksepterer ulovlig innhentede bevis, noe som etter NIMs syn gjør oppfølging ekstra viktig.

– Riksadvokaten har varslet en ny gjennomgang av praksis. Det er bra. Vi mener likevel at oppfølgingen også må se nærmere på hvilke klagemekanismer og reparasjonsmuligheter som er tilgjengelige for personer som har vært utsatt for ulovlige undersøkelser, sier Adele Matheson Mestad til Rett24.

Ifølge Mestad finnes det praksis fra EMD, hvor domstolen, i noen saker om tvangsmiddelbruk i strid med artikkel 8, tilkjenner oppreisning.

– Riksadvokaten bør derfor også vurdere dette når de gjennomgår sakskomplekset, sier Mestad.

Når det er «rimelig»

Etter straffeprosesslovens § 447 kan en siktet tilkjennes oppreisning for ikke-økonomisk skade «når det fremstår som rimelig».

Riksadvokatens undersøkelse tok for seg tre delvis tilfeldig valgte uker. I disse ukene ble det brukt tvangsmidler etter mistanke om narkotikabruk rundt 40 ganger i uken. Om man antar at disse ukene er representative for året som helhet, vil det tilsi rundt 2000 tilfeller på årsbasis.

Ifølge Forsvargruppen har man opplevd en klar endring praksis etter at Riksadvokaten i april i fjor beordret stopp i denne typen ransakinger.