For å dempe presset på både politi og domstoler under pandemien, har riksadvokaten laget midlertidige retningslinjer som gjør unntak fra normalen. Blant annet ble det tidligere denne uken åpnet for at det kan reageres med påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene.
En påtaleunnlatelse innebærer at man lar være å reagere med straff, til tross for at det er konstatert en straffbar handling.
Ikke alle politidistrikter har vært ivrige etter å benytte seg av denne narkotikaliberaliseringen. Førstestatsadvokaten i Troms- og Finnmark, Lars Fause, sa tidligere denne uken til Rett24 at politiet i nord foreløpig ikke tenkte ta påtaleunnlatelser i bruk på denne måten.
– Status her er at vi har en såpass god restansesituasjon, at vi vil se an litt om bruken av påtaleunnlatelse skal øke. Det er vel en viss skepsis til å slippe opp på dette, fortalte Fause.
Full stopp
Nå er det imidlertid slutt på den lokale sjølråderetten. I går vedtok Riksadvokatembetet nye og oppdaterte retningslinjer, og her er et helt sentralt ord blitt endret. Der det før sto at politiet «kan» anvende påtaleunnlatelse, står det nå «skal». Rundskrivet lyder nå:
«Riksadvokaten beslutter derfor at det i stedet for forelegg skal ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, det vil si bruk av narkotika og besittelse/oppbevaring til eget bruk. Påtaleunnlatelse skal ikke benyttes ved innførsel eller salg.»
Begrunnelsen fremgår etter alt å dømme av en annen setning som er ny i den siste versjonen av unntaksretningslinjene. En rekke politidistrikter har nå så god kapasitet at de nedarbeider gamle restanser. Dette kommer til å medføre en økning i antall saker som senere skal inn til domstolene. I den forrige versjonen av retningslinjene skrev riksadvokaten at det for å møte denne situasjonen er «behov for et visst redusert saksinntak for domstolene».
I de oppdaterte retningslinjene er nå følgende setning tilføyd:
«Et bidrag til dette er å øke bruken av forelegg og påtaleunnlatelser, spesielt i de mindre alvorlige sakene som ellers ville medført en kortere betinget fengselsstraff.»
At kapasiteten i politiet isolert sett er god nok til å håndtere enkle narkotikasaker, slik politiet i nord fortalte, skal altså ikke spille noen rolle. Dette for å unngå å skape problemer for domstolene lenger ned i løypa.
Mindre betinget fengsel
I de midlertidige retningslinjene er det fra tidligere åpnet for økt bruk av forelegg i stedet for betinget fengsel. I de nye retningslinjene gis det føringer for størrelsen på disse foreleggene.
«Riksadvokaten har vurdert å fastsette en konkret prosentangivelse, men veket tilbake for dette i denne omgang fordi det kan medføre en for sterk begrensning av muligheten til økt bruk av forelegg. Bøter må ikke settes så høyt at det svekker mulighet for vedtakelse, og påtalemyndigheten må ta hensyn til at mange mennesker nå ikke har arbeid, og således kan ha problemer med å dokumentere sin inntekt. Her må påtalemyndigheten anvende skjønn, slik at saker ikke stopper opp på grunn av vanskeligheter med å skaffe fullgod dokumentasjon.»
Hele den siste versjonen av retningslinjene finner du her.
