«Så vidt vi er kjent med, driftes vindkraftanleggene som tidligere, uten modifikasjoner. De forholdene som Høyesterett fant utgjorde brudd på menneskerettigheter i oktober 2021 har ikke opphørt. Dette betyr at menneskerettighetsbruddet ikke er avsluttet», skriver Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i et brev til Statsministerens kontor.
To år etter at Høyesterett konstaterte at vedtakene om å bygge vindmøller på Fosen krenket samenes rettigheter til reindrift, er det fortsatt ikke fattet noe vedtak om hva som skal skje videre i saken.
Avviste riving
Da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i vår redegjorde for saken i Stortinget, ble det opplyst at departementet jobbet på spreng for å fatte nye vedtak.
– Blant annet trenger departementet oppdatert kunnskap om den faktiske situasjonen på Fosen og mulighetene for avbøtende tiltak og effekten av disse før et nytt vedtak fattes. Dette vil fortsatt ta noe tid, uttalte Aasland.
Samtidig avviste han anførslene om at Høyesteretts avgjørelse påla staten å rive turbinene.
– Departementets vurdering at det ikke er rettslig grunnlag for en slik tolkning. Dommen betyr heller ikke at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan har falt bort. Inntil nye vedtak kommer på plass, drives vindkraftverkene i henhold til de opprinnelige konsesjonene. Vindkraftselskapene gjør derfor ikke noe ulovlig, sa Aasland.
Nytt brudd
NIM skriver nå til SMK at den manglende oppfølgingen av Fosen-dommen kan føre til et nytt menneskerettighetsbrudd. NIM ber også om at SMK vurderer å iverksette en uavhengig evaluering av Olje- og energidepartementets håndtering av saken.
– Når Høyesterett finner at staten har krenket menneskerettighetene, som i denne saken, har staten en plikt til å reparere bruddet. Å ikke reparere et brudd på menneskerettigheter, kan innebære et brudd i seg selv, skriver NIM-direktør Adele Matheson Mestad i en pressemelding.
– Slik vi ser det, er ikke reparasjonsplikten oppfylt. Det er derfor nå en klar risiko for at også forpliktelsene staten har til å reparere dette bruddet, er i ferd med å brytes, fortsetter Mestad.
Vinterfôring
Da saken ble behandlet i lagmannsretten, ble det konstatert at utbyggingen truer reindriftsnæringens eksistens på Fosen. Under «en viss tvil» kom Frostating likevel til at SP artikkel 27 ikke var krenket. Dette fordi det etter lagmannsrettens syn kunne igangsettes vinterfôring av reinen basert på den omfattende erstatningen lagmannsretten fastsatte. Summen var på over 80 millioner kroner.
Denne ordningen med vinterfôring var ikke nok for Høyesterett, som i storkammer konstaterte:
«Her peker jeg først på at vinterfôring etter lagmannsrettens modell avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift. En slik fôring, hvor halve reinflokken i om lag 90 dager hver vinter skal være innenfor en relativt liten innhegning, er etter det opplyste ikke prøvd ut i Norge. Det er heller ikke fremlagt opplysninger om virkningen av en slik modell, blant annet for dyrevelferden, bygget på erfaringer fra andre land. Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur etter SP artikkel 27. Spørsmålet har ikke vært gjenstand for en bred og grundig vurdering, og generelle reindriftsinteresser er ikke blitt hørt.»
Den konkrete konsekvensen av Høyesteretts avgjørelse var at overskjønnet over lagmannsrettens erstatningsfastsettelse ble nektet fremmet, som følge av at det opprinnelige konsensvedtaket var ugyldig.
Tynnslitt tillit
– Vårt utgangspunkt er at anleggene må ned, og vi avventer tilbakemelding fra eierne av vindkraftverkene på dette. Disse innvendingene har vært der siden begynnelsen, og utbyggerne har tatt en bevisst, forretningsmessig risiko ved å gå i gang med byggingen. Det forelå også flere andre og mindre inngripende utbyggingsalternativer som ikke ble valgt, uttalte saksøkernes prosessfullmektig i saken, Knut Hege Hurum, etter at dommen var falt.
NIM skriver i brevet til SMK at vanlig praksis i FN er at i saker hvor det er konstatert brudd, må statene rapportere innen seks måneder om hvilke planer de har for reparasjon av bruddet.
– NIM opplever at tilliten de samiske miljøene har til regjeringen er tynnslitt. Reindriften stiller spørsmål ved om norske rettsstatsgarantier gjelder dem. Staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side, mot reindriften, med betydelige ressurser i omfattende rettsprosesser. Når reindriften, til tross for dette, vant i Høyesterett, opplever de at avgjørelsen ikke blir fulgt opp med konkrete tiltak, skriver Mestad i pressemeldingen.
.jpg.jpeg?quality=85)