NIM om regjeringens asylrettsbrev til Europarådet: – Et forhandlingsinnspill

Onsdag ble det klart at Norge og 26 andre land ber menneskerettsdomstolen justere kursen i utlendingssaker. Hensikten er å senke terskelen for utvisning av straffedømte utlendinger.

Prosessen startet i vår, da ni land sendte et kortere brev med samme budskap.

– Det forrige brevet var et initiativ tatt av medlemmer av Europarådet, men var ikke i Europarådets regi. Europarådet nå har tatt grep for å få denne diskusjonen inn i fora hvor den hører hjemme, nemlig i Europarådet selv. Det vil si at denne diskusjonen om asyl og domstolens rolle nå foregår i de foraene som har myndighet til å vedta eventuelle endringer i regelverket, sier Kai Spurkland, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter.

Han forteller at at brevet er å anse som et innspill til en prosess som skal munne ut i en formell erklæring i mai neste år.

– Det er ikke gitt at de synspunktene som fremmes i dette brevet blir endelig fasit, ettersom en del store land ikke er med, men det er et forhandlingsinnspill, sier Spurkland.

– Politisk press

Verken Tyskland, Frankrike eller Spania har signert brevet av denne uken. Det har derimot alle de nordiske landene, og et klart flertall av de 46 medlemslandene i Europarådet.

Advokat i Sulland og spesialist på utlendingsrett André Møkkelgjerd oppfatter brevet som et forsøk på å utøve politisk press på menneskerettsdomstolen, og dens uavhengighet som fortolker av konvensjonen.

– Det er selvsagt legitimt at stater uttrykker bekymring for økende kriminalitet og sikkerhetstrusler, også knyttet til utlendinger. Men dersom statene ønsker å endre EMK, finnes det prosedyrer for dette i selve konvensjonen. Flere endringer har også blitt gjort gjennom tilleggsprotokollene. Et felles politisk brev kan ikke overstyre denne prosessen, selv om det kan gi uttrykk for enighet om at en slik prosess skal igangsettes, sier Møkkelsgjerd.

Han mener brevet kan skape inntrykk av EMD som særlig liberal domstol, som i stor grad hindrer utvisning av kriminelle, og mener det er ikke en dekkende beskrivelse.

–Terskelen etter EMK ligger i praksis relativt høyt, særlig i saker som gjelder alvorlig kriminalitet. Domstolen anerkjenner også at statene har en relativt vid skjønnsmargin i slike saker.

Signatarene ber blant annet om at begrepet «umenneskelig eller nedverdigende behandling» i artikkel 3 begrenses til «de meste alvorlige tilfellene».

– Folkeretten og menneskerettighetene er under press, og brevet er et uttrykk for dette. At 27 europeiske stater nå åpner for innskrenkinger i menneskerettene, samtidig som verden opplever økende konflikt, ustabilitet og overgrep, markerer et alvorlig stemningsskifte. Konvensjonen ble skrevet fem år etter andre verdenskrig. Da det var bred enighet om at vi skulle gi vern mot retur til tortur og forfølgelse. At dette nå utfordres politisk, bør bekymre flere enn dem som er opptatt av innvandring. Det forsterker inntrykket av at den verdensordenen EMK var med på å etablere, er i endring, sier Møkkelgjerd.

– Fullt legitimt

Professor Hans Petter Graver tror på sin side at politiske innspill fra medlemslandene kan styrke konvensjonssystemets demokratiske legitimitet. 

– En utfordring med EMK/EMD-systemet er at rettstilstanden utvikles av en uavhengig domstol, samtidig som det ikke finnes noen lovgivningsmyndighet, som kan sikre et demokratisk korrektiv. Rettsstaten bygger vanligvis på en maktfordeling mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende myndighet. En slik maktfordeling har vi ikke effektivt innfor konvensjonssystemet. Samtidig er det slik at domstolen, når den balanserer rettigheter opp mot hverandre, går inn i spørsmål som har å gjøre med prioritering av verdier, sier Graver.

Hans poeng er at dette er spørsmål som ellers, nasjonalt, typisk hører til den lovgivende makt.

– Jeg synes derfor det er fullt legitimt av medlemsland å gi uttrykk for sitt syn på rettsutviklingen, og for behovet for å korrigere denne. Alternativet ville være å endre konvensjonen eller å trekke seg ut av den. Begge deler ville være mye mer dramatisk for beskyttelsen av menneskerettighetene i Europa.

– Det er jo et interessant spørsmål. De har jo tradisjon for å ta viktige politiske signaler når medlemslandene gir uttrykk for at deres suverenitet er gått dem for nær. Det gjør de nok nå også. Men jeg tror ikke de kommer til åpent å anerkjenne brevet som en rettskildefaktor, sier Graver.