Lovforslaget var ett av de siste som den forrige regjeringen sendte ut før den gikk av, og høringsfristen gikk ut før helgen. Rett24 omtalte sist uke at både Advokatforeningen og EOS-utvalget hadde innvendinger, og nå viser det seg at de ikke er alene om bekymringen.
Den foreslåtte hjemmelen gir i praksis PST hjemmel til å lagre alt enhver person publiserer i kommentarfelt og sosiale medier i inntil 15 år. Norges institusjon for menneskerettigheter konkluderer kort og godt med at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form:
«Etter NIMs oppfatning er forslaget omfattende og inngripende både på et kollektivt og på et individuelt nivå (...) Dette fordrer gode sikkerhetsmekanismer. Forslaget slik det nå foreligger ledsages ikke av tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer, hverken når det gjelder innsamling, behandling og analyse av opplysningene, hva opplysningene kan brukes til, forhåndskontroll eller etterfølgende kontroll. Etter NIMs oppfatning vil forslaget ikke være forholdsmessig slik det nå foreligger, og kan derfor ikke vedtas i en slik form.»
NIM mener departementet har hoppet over flere sentrale problemstillinger i høringsnotatet, og savner «en bredere diskusjon om PSTs behov for å lagre så store mengder opplysninger, og avveiningen mot de sentrale menneskerettighetene dette berører».
– Ikke i samsvar med praksis
Datatilsynet er av samme oppfatning, og skriver at konsekvensene av forslaget kan bli for store, og at det derfor ikke bør innføres i sin nåværende form:
«Forslaget mangler en grundig vurdering av konsekvenser for personvern og ytringsfrihet, og er ikke i samsvar med praksis fra EMD og Europadomstolen når det gjelder masseinnsamling av personopplysninger til bruk for etterretnings- og politiformål.»
Datatilsynet reagerer blant annet på det de kaller «en betydelig risiko» for at taushetsbelagt informasjon som ufrivillig er blitt lagt ut på internett, feilaktig eller utdatert informasjon tatt ut av kontekst og senere slettede opplysninger vil kunne føre til feilaktige analyser av kunstig intelligens-programvare.
IKT-Norge, som er en bransjeorganisasjon, er i likhet med de andre bekymret for en mulig nedkjølingseffekt for det offentlige ordskiftet. Samtidig anerkjenner de at dette også kan ha en positiv side, ved at det potensielt kan dempe hets og usaklige meningsytringer på internett.
«Denne potensielle positive effekten synes imidlertid ikke å være vurdert, og det kan stilles spørsmålstegn ved om overvåkning ved PST er det riktige tiltaket mot dette samfunnsproblemet», skriver IKT-Norge.
Påtale positiv
Initiativet til dette lovforslaget kom i sin tid fra PST selv, og de som støtter det er i all hovedsak offentlige etater. Departementet har ikke publisert noen høringsuttalelse fra Riksadvokaten så langt, men Oslo statsadvokatembeter mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad åpner for deling av det innsamlede materialet internt i påtalemyndigheten. Paragrafen slik den er foreslått sperrer nemlig for deling av det lagrede materialet utenfor PST:
«Oslo statsadvokatembeter kan ikke se at det er behov for en slik begrensing. Begrensningen framstår som utilsiktet og det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for den. PST bør kunne videreformidle innhentet åpent tilgjengelig informasjon til det ordinære politi og til påtalemyndigheten med ansvar for strafforfølgning av andre lovbrudd enn de som etterforskes av PST. Eksempler på lovbrudd som PST vil kunne komme over, og som ikke etterforskes av PST, er brudd på bestemmelsen om hatefulle ytringer (straffeloven § 185) og bestemmelsen om trusler (straffeloven § 263).»
Blant andre som støtter forslaget er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKom) stiller enkelte spørsmål til forslaget, men tar ikke direkte stilling i noen retning.
De så langt publiserte høringsuttalelsene finner du her.
