Flertallet av de 17 dommerne i storkammeret, som er ankeinstansen i EMD, kommer til motsatt resultatet av hva flertallet gjorde da saken ble behandlet i kammer i 2017.

Rett24 omtalte kammer-dommen her

Spørsmålet i saken er om det var riktig å tillate fosterforeldrene å adoptere barnet, slik at de juridiske båndene til de biologiske foreldrene ble brutt permanent.

Da saken i sin tid ble behandlet i tingretten, la retten stor vekt på at barnet – som da var 3,5 år gammelt – ikke kjente sine foreldre i særlig grad, ettersom det hadde vært i fosterhjem fra det var tre uker gammelt. Tingretten kom til at adopsjon, etter omstendighetene, var best for barnet.

Borgarting tillot ikke de biologiske foreldrenes anke fremmet, en beslutning Høyesteretts ankeutvalg senere opprettholdt.

Overtatt som spedbarn

Forut for spørsmålet om tvangsadopsjon, hadde domstolene behandlet spørsmålet om omsorgsovertakelse. Denne saken ble, i motsetning til spørsmålet om tvangsadopsjon, behandlet av både tingrett og lagmannsrett.

Fosterforeldrene hadde overtatt barnet da det var knapt én måned gammelt. Bakgrunnen var tvil om hvorvidt barnet mottok nok mat til å kunne overleve.

Den biologiske moren anførte overfor EMD at tvangsadopsjon bare skal kunne gjøres i ekstraordinære tilfeller, og at det ikke er tilstrekkelig å dokumentere at barnet vil ha et mer fordelaktig oppvekstmiljø andre steder.

De norske domstolenes behandling av saken ble i 2017 godkjent av EMD i kammer, med fire mot tre stemmer. Flertallet mente at norske domstoler hadde en vanskelig oppgave med å balansere interessene i saken, men kom til at omstendighetene var så ekstraordinære at beslutningen om tvangsadopsjon var rettferdiggjort, og at beslutningen var gjort av hensyn til barnets beste.

Denne avgjørelsen ble altså senere sluppet inn til ankebehandling i storkammeret, noe som skjer svært sjeldent, og nå er altså flertallet kommet til motsatt konklusjon.

Dissenser

Flertallet består av dommerne fra Italia, Hellas, Ukraina, Island, Malta, Tsjekkia, Litauen, Liechtenstein, Armenia, Luxembourg, Andorra, Ungarn og Georgia.

Mindretallet består av dommerne fra Danmark, Finland, Slovakia og Norge.

Flertallet deler seg i to, der et mindretall bestående dommerne fra Liechtenstein, Ukraina, Litauen, Armenia, Ungarn og Georgia mener flertallet ser for snevert på norske domstolers prosessuelle fremgangsmåte, og for lite på «the real issue», som etter mindretallets mening var selve omsorgsovertakelsen.

Flertallet skriver på deres side at storkammeret ikke tar stilling til om den opprinnelige omsorgsovertakelsen innebar noen krenkelse av EMK artikkel 8. Flertallet av flertallet skriver derimot at norske domstoler, i det påfølgende adopsjonsspørsmålet, har fokusert for ensidig på barnet, uten å balansere dette mot hensynet til de biologiske foreldrene:

«However, the process leading to the withdrawal of parental responsibilities and consent to adoption shows that the domestic authorities did not attempt to perform a genuine balancing exercise between the interests of the child and his biological family (...), but focused on the child’s interests instead of trying to combine both sets of interests, and moreover did not seriously contemplate any possibility of the child’s reunification with his biological family.

Flertallet oppsummerer:

«(...) the Court does not consider that the decision-making process leading to the impugned decision of 22 February 2012 was conducted so as to ensure that all views and interests of the applicants were duly taken into account. It is thus not satisfied that the said procedure was accompanied by safeguards that were commensurate with the gravity of the interference and the seriousness of the interests at stake.»

Dagens avgjørelse vil kunne få stor betydning for de i alt 23 klagesakene som per i dag verserer mot Norge i Strasbourg.

Tilbakeføring?

Barnet som står i sentrum av saken, er nå blitt 11 år gammelt, og har levd hele sitt liv hos fosterforeldrene. Dommen tilkjenner de biologiske foreldrene 250.000 kroner i oppreisning, men griper, som vanlig, ikke inn i selve avgjørelsene fra det norske systemet.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted påpeker i en pressemelding at dommen ikke innebærer at adopsjonsvedtaket fra norske domstoler er opphevet, eller at barnet nå skal tilbakeføres til den biologiske moren.

– Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger, der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Vi registrerer at et flertall i EMD mener at den begrunnelsen som norske domstoler ga i 2012 led av svakheter og at dette utgjorde en krenkelse, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som førte saken for EMD på vegne av Norge.

Barnets mor sier til Aftenposten at hun nå vil ha barnet tilbake.

– Norge har brutt menneskerettighetene og jeg får ungen min tilbake. Etter alle disse årene med kamp har jeg vunnet. Det var verdt det, sier hun til avisen.

Se hele dommen her