Sist uke kunne Dagbladet opplyse at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har kommunisert i alt 16 nye barnevernsaker mot Norge. Det vil si at partene gis anledning til å uttale seg.

Dagbladet: «Sjokkangrep mot norsk barnevern»

De 16 kommer i tillegg til 10 barnevernsaker som tidligere er kommunisert. Av disse er tre rettskraftig avgjort, hvorav én av dem endte med fellelse.

I alt er det altså nå 23 verserende saker. Én av dem, den såkalte Strand Lobben-saken, er til behandling i storkammer

Etter det Rett24 har klart å ta rede på, representerer disse sakene stort sett alle barnevernsaker som for tiden er klaget inn mot Norge. Noen av dem er fra så langt tilbake som 2016, mens den nyeste er fra i vår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Satt på vent

Felles for sakene er, etter det Rett24 kjenner til, at sakene vanskelig kan avgjøres før storkammeret har avsagt dom i Strand Lobben-saken. Dette fordi EMD vil unngå å treffe avgjørelser kort tid før storkammeret, formodentlig, kommer med en prinsippavklaring for denne type saker.

Sakene er altså blitt stående på vent. Men ettersom sakene dreier seg om barn, er tiden viktigere enn vanlig. Og ved å kommunisere samtlige klagesaker nå, en bloc, vil kontradiksjonsprosessen være iverksatt for alle sammen – uansett om det senere skal avsies dom i sakene eller ei. Dermed sparer man tid for det tilfelle at det – i kjølvannet av Strand Lobben-saken – skulle være grunnlag for å avsi fellende dom i flere saker. 

Den eneste nordmannen som foreløpig vet noe om hvor det bærer i Strand Lobben, er førstelagmannen i Agder, Dag Bugge Nordén. Han var nemlig ad hoc-dommer da storkammeret behandlet saken i fjor høst.

Initiativ fra Bårdsen

Men hvem beslutter egentlig at en sak skal kommuniseres? Prosessen kan, etter det Rett24 får opplyst, starte på to måter: Det normale er at det er dommeren fra det innklagede landet som tar initiativet. For Norges del vil det si Arnfinn Bårdsen. Den nasjonale dommeren fungerer i denne sammenheng som en slags forberedende dommer. Denne dommeren sender i så fall en anbefaling til presidenten i den aktuelle seksjonen innenfor EMD, som deretter formelt tar beslutningen om å «kommunisere». 

Dersom dommeren fra det innklagede landet ikke tar initiativ til å kommunisere saken, vil den – i de helt klare tilfellene – kunne avvises av en enedommer (fra et annet land). Det kreves nemlig ikke kontradiksjon for avvisning, kun for fellende dom. De fleste klagene til EMD avgjøres på denne måten.

Om saken derimot ikke avvises av enedommeren, treffes avgjørelse i saken enten av tre dommere i «komité», eller sju dommere i «kammer». Også komitéen eller kammeret kan beslutte at en klage skal kommuniseres. Det er altså ikke mulig for den nasjonale dommeren å blokkere fellende dommer mot sitt eget land, ved simpelthen å la være å kommunisere saker.

Den norske dommeren i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, ønsker ikke å kommentere prosessen rundt de nå i alt 26 kommuniserte barnevernsakene, eller forholdet til den forestående dommen i Strand Lobben-saken. På direkte spørsmål fra Rett24, bekrefter han imidlertid at initiativet om kommunikasjon av disse 16 sakene kom fra ham, i en innstilling til seksjonens president.

At en sak blir kommunisert, innebærer rett og slett at EMD spør om partenes syn på saken. Dette blir gjerne omtalt som at saken er «sluppet inn». Mandag ble de 16 siste kommuniserte sakene publisert i HUDOC. Noen av dem handler om tvangsadopsjon, mens de fleste handler om klager på omfanget av tillatt samvær.

Kritikk fra Øst-Europa

Den kommende storkammerdommen i Strand-Lobben-saken vil altså kunne danne grunnlag for den videre behandlingen av samtlige innklagde barnevernsaker fra Norge. Det gjennomgående rettslige spørsmålet gjelder vektingen av det biologiske prinsipp i barnets beste-vurderingen. Særlig i øst-europeiske land, som Romania, Polen, Tsjekkia og Russland, har det vært rettet voldsom kritikk mot norsk praksis.

sejersted strasbourg emberland echr emd
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted under prosedyren i storkammer sist høst. (Foto: ECHR)

I Strand Lobben-saken er spørsmålet om det var riktig å tillate fosterforeldrene å adoptere barnet, slik at de juridiske båndene til de biologiske foreldrene ble brutt permanent. Norske domstoler mente adopsjon var best for barnet, en vurdering EMD i første runde godkjente med fire mot tre stemmer. Det er imidlertid fullt mulig å legge merke til at flertallet besto av dommerne fra Norge, Tyskland, Østerrike og Frankrike, mens mindretallet besto av dommerne fra katolske Irland, muslimske Azerbaijan og ortodokse Bulgaria. I mindretallsvotumet skriver de tre:

«Once again, it is not our intention to call into question the authorities’ decision to place the child in care and, crucially, the consequences for his care arrangements flowing from the passage of time. As the Court has repeatedly held, passage of time essentially means that the interest of a child not to have his or her de facto family situation changed may override the parent’s interest in reunification. However, the irreversible severing of legal ties is different. It requires exceptional circumstances and these appear to be assumed as reasonably existing in the instant case rather than being concretely demonstrated.»

Flertallet skrev på sin side blant annet:

«(...) the Court observes that the City Court emphasised that X was a vulnerable child and that an adoption would help to strengthen his sense of belonging with his current foster parents, whom he regarded as his parents, and provide him with security in the years ahead.»

Dommen ble anket til storkammeret i EMD.

For norske domstoler sto det sentralt at barnet, som da var 3,5 år, ikke kjente sine foreldre i særlig grad, ettersom det hadde vært i fosterhjem fra det var tre uker gammelt.

17 dommere

Storkammeret er EMDs ankeinstans for særlig prinsipielle spørsmål, og i Strand Lobben-saken er storkammeret satt med 17 dommere fra Italia, Hellas, Ukraina, Island, Malta, Tsjekkia, Litauen, Liechtenstein, Armenia, Luxembourg, Andorra, Slovakia, Finland, Ungarn, Georgia, Danmark og Norge. Dom er ventet i høst.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted opplyser til Rett24 at partene har fått frist til slutten av september med å uttale seg om de siste 16 sakene som er kommunisert. Deretter vil tilsvarsfristen være tre måneder etter det igjen. Strand Lobben-dommen vil med andre ord, sannsynligvis, foreligge før tilsvarsfristen er over.

– Felles for sakene er at klagerne anfører brudd på EMK artikkel 8 om rett til familieliv. I tillegg er det i noen av sakene også anført brudd på artikkel 6 om rett til rettferdig rettergang, samt i én sak artikkel 9 om religionsfrihet, sier Sejersted.

Vil ha mer stat

Barneombud Inga Bejer Engh gikk i vår ut og anbefalte sterkere statlig styring med barnevernet. Overfor Rett24 pekte hun på Helsetilsynets rapport om forhistorien til 106 saker fra Fylkesnemnda.

Engh: «Staten må gripe inn i barnevernet»

Undersøkelsen viste at hjelpetiltakene som kommunene hadde iverksatt i mange saker, verken var omfattende eller intensive nok. Hun var derfor bekymret for kommunenes evne til å oppfylle samfunnets plikt til å ta vare på barn som utsettes for omsorgssvikt.