Fem år er gått siden grunnlovsreformen i 2014. I den anledning arrangerte torsdag juridisk fakultet og NIM et seminar om status etter endringene. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds hovedkonklusjon var at grunnlovsreformen ikke har gitt de store utslagene i praksis så langt.

– Og det er som det skal være. Det var grunnlovgivers intensjon. Det er slik den ble solgt inn, sa Sejersted.

Noe det likevel var enighet om, var at det over de senere år har vært en kraftig utvikling i barnekonvensjonens innflytelse på norsk rett – i Grunnloven nå representert gjennom § 104, og hensynet til barnets beste.  

Barneombud Inga Bejer Engh fortalte at hun er bekymret for kommunenes evne til å oppfylle samfunnets plikt til å ta vare på barn som utsettes for omsorgssvikt.

Ikke nok

– Det er ikke grenser for hvor mange tilsyn vi har som sier at det kommunale barnevernet ikke beskytter barn godt nok. Alvorlige bekymringsmeldinger blir ofte ikke fulgt godt nok opp. Men når staten har delegert et ansvar til kommunene, så må staten gripe inn når kommunene ikke leverer, sier Engh til Rett24.

Hun peker på at Helsetilsynet så sent som i januar la frem en rapport der forhistorien til 106 saker fra Fylkesnemnda ble gjennomgått. Undersøkelsen viste at hjelpetiltakene som kommunene hadde iverksatt, i mange saker verken var omfattende eller intensive nok.

– Hva kan staten gjøre?

– Vi må se på regelverket, og vi må se på ressursene som barnevernet blir tildelt. Mens det lovfestes minimumskrav til bemanning og kompetanse i skolene, fordi ressurssterke foreldre krever det, så krever ikke foreldrene til barn med omsorgssvikt mer ressurser til barnevernet. Snarere tvert imot. Og vi vet at omsorgssvikt og vold mot barn er risikofaktorer for kriminalitet. Når systemet over tid har vist alvorlige mangler, så må staten gripe inn, sier Engh.

– Fallitterklæring

Også assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther pekte på at svikt i barnevernet fører til kriminalitet.

– Det er opplest og vedtatt at straff skal være siste utvei. Men er det slik i praksis? Nesten uten unntak hadde det vært mulig å gripe fatt i disse tilfellene tidligere. Straff mot barn er jo egentlig en fallitterklæring, sa Sæther.

I rapporten Helsetilsynet la frem i januar, skriver tilsynet blant annet:

«Det er stor grad av variasjon i om barneverntjenestenes arbeid er i tråd med god praksis. I de fleste saker har det vært både god praksis og svikt. Den mest alvorlige svikten er at barneverntjenestene i svært mange saker ikke bruker den informasjonen de har, og den kompetansen de besitter, til å gjøre en grundig vurdering av det enkelte barns behov.»

I barnevernsreformen som ble vedtatt for to år siden, ble det besluttet at enda mer av ansvaret for barnevernet skulle legges til kommunene.