Saken som nå er behandlet gjelder en klage som ble levert høsten 2018. Den ble kommunisert sommeren 2019, sammen med det store «hovedfeltet» som ble kommunisert i kjølvannet av forhandlingene i storkammersaken i Strand Lobben-saken.
Saken er den første av de kommuniserte sakene som ikke har endt med fellende dom i EMD.
Temaet var en sak der et barn var blitt akuttplassert i fosterhjem umiddelbart etter fødselen i 2012. Senere søkte moren flere ganger om å få tilbake omsorgen, men dette ble avslått. Avslaget var basert både på at barnet nå var nært knyttet til fostermoren, som det hadde bodd med hele livet, og med at den biologiske morens omsorgsevne ikke fremsto som bedret.
Overfor EMD argumenterte moren blant annet med at det var feil å legge vekt på barnets tilknytning til fostermor. Det sentrale spørsmålet gjaldt den norske lovens ordning med at dersom gjenforening allerede er nektet én gang på grunnlag av tilknytning til fostermor, så kan gjenforening nektes med mindre det dokumenteres en vesentlig endring i barnets situasjon.
EMD konkluderer med at beslutningen om å nekte gjenforening «pursued the legitimate aims of protecting (barnets) “health and morals” and her “rights” i tråd med EMK artikkel 8, og videre:
«(...) the Court observes that when the Board’s decision of 31 January 2017 was brought before the District Court, a hearing was held where the applicant attended with counsel and gave evidence. Two witnesses were also heard (...). Based on the evidence presented to it, the District Court concluded, as had the Board, that there had not been any development with regard to the relation between (moren) and (barnet) that qualified as any considerable change in (barnets) situation (...).
(...)
In the light of the above circumstances, the Court does not find that the application discloses any appearance of due respect not having been afforded to the applicant’s interests safeguarded by Article 8 of the Convention, of her having been refused access to a court, or of the proceedings having been unfair.»
Saken ble avgjort i komité, og avvist som «manifestly ill-founded» («åpenbart ikke kan føre frem»).
Arnfinn Bårdsen opplyste i et intervju med Rett24 i fjor at domstolen planla å gå over til å avgjøre de fleste, om ikke alle, de resterende barnevernsakene i komité. Dette fordi rettssetningene nå i hovedsak anses etablert, gjennom storkammerdommen Strand Lobben og en rekke kammeravgjørelser.
Komitébehandling er en forenklet prosedyre, med tre dommere, i stedet for sju dommere i kammer. Dette er et system EMD innførte for å få unna saker den mener omhandler spørsmål som allerede er avklart.
Fortsatt ligger flere titalls klager mot Norge og venter på behandling.
Avgjørelsen finner du her.
