Norge frikjent i EMD etter klage over fjernavhør

Saken ble sluppet inn til behandling i oktober for to år siden, og er nå avgjort med dom, i kammer med sju dommere.

Bakgrunnen var at klageren, som er bosatt i Gambia, har to barn bosatt i Norge. Etter at barnas mor døde, ønsket han å overta foreldreansvaret for den yngste av dem, som i dag er 10 år. Det eldste barnet er myndig.

Barnet hadde på dette tidspunkt ingen omsorgsperson i Norge. Den gambiske faren hadde knapt hatt kontakt med barnet, og de hadde heller ikke noe felles språk. Norske myndigheter mente derfor det ikke ville være barnets beste om faren tok med barnet til Gambia, og plasserte i stedet barnet hos fosterforeldre.

Det var i forbindelse med tvisten rundt dette, at barnefaren ønsket visum for å kunne delta i rettsmøtet ved fysisk oppmøte. Det fikk han imidlertid ikke innvilget, og dermed måtte han delta i rettsmøtet via videolink, med kun sin norske advokat til stede i retten.

Mannen fikk ikke medhold, og har siden klaget prosessen inn til EMD, der den altså ble sluppet inn til behandling.

I spørsmålet om retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6, konstaterer menneskerettsdomstolen at den tekniske videoløsningen ikke påførte gambieren noen «substantial disadvantage» som skulle tilsi at brudd på EMK. Retten konstaterer også at han gjennom videodeltakelsen fikk rimelig anledning til å tale sin sak, og til å konferere med sin prosessfullmektig.

Mannen klaget også over brudd på retten til familieliv etter artikkel 8. Denne klagen blir avvist som åpenbart grunnløs, ettersom det aldri hadde eksistert noe familieliv mellom mannen og barnet. Den biologiske tilknytningen alene er ikke tilstrekkelig til å oppnå beskyttelse for retten til familieliv, skriver EMD.

Avgjørelsen finner du her.