I en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet fremheves at de nye reglene skal gi noe større testamentarisk frihet, samt et bedre vern for særkullsbarn.

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Annonse

Er du vår neste advokat eller advokatfullmektig?

Ny pliktdel

Den nye loven viderefører at to tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. Pliktdelen på 1 million per barn økes imidlertid til 15 G – cirka 1,5 millioner kroner.

Dette er en vesentlig lavere pliktdel enn del som opprinnelig ble foreslått i proposisjonen, der pliktdelen var satt til 25 G. Dette ble redusert i stortingsbehandlingen i fjor vår.

– Vi har justert noen av forslagene etter å ha lyttet til tilbakemeldingene vi fikk fra folket under behandlingen, uttalte Peter Frølich, Høyres justispolitiske talsmann, til VG i den forbindelse.

Departementet opplyser at arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler.

Opphever skifteloven

Når den nye arveloven settes i kraft, oppheves også skifteloven fra 1930. I den nye loven slås sammen arveloven og skifteloven sammen til én lov, og det gjøres endel pedagogiske endringer for å gjøre loven lettere å anvende for lekfolk.

Blant annet blir begrepene «legatar» og «loddeier» i skifteloven erstattet av fellesbegrepet «arving». I loven brukes heller ikke lenger ord som «utlodning» og «boslodd».

I proposisjonen, som ble lagt frem sommeren 2018, heter det at lovforslaget i stor grad hviler på de samme prinsippene som gjeldende arvelov, og at det først og fremst dreier seg om justeringer av den nåværende arvelovens regler.

Ny regel for dødsulykker

Blant de mer kuriøse justeringene, er innføringen av en ny regel for hvordan man skal behandle situasjoner der arvelater og arving dør mer eller mindre samtidig, typisk i en ulykke. Regjeringen mener at man i disse tilfellene skal anse arven som ikke å ha falt, selv om arvelater rent teknisk skulle dø før arvingen:

«I slike tilfeller kan det være særlig vanskelig å forsone seg med at dødsrekkefølgen skal ha betydning for fordelingen av arven. (...)

Departementet foreslår en regel om at arvingen skal regnes for ikke å ha overlevd arvelateren hvis de to "dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse". Med en slik regel unngår man at arverekkefølgen blir avgjort av en ren tilfeldighet der det like gjerne kunne ha vært den ene som den andre som døde først.»

Den nye loven finner du her