Norge ble i desember felt for krenkelse av EMK artikkel 8, i en sak der et barn var blitt adoptert av fosterforeldrene, i strid mot den somaliske morens vilje. Det var imidlertid ikke bare artikkel 8 som var tema i klagen fra moren. Hun klaget også over at hennes religionsfrihet etter artikkel 9 var blitt krenket, ettersom barna var plassert i et kristent fosterhjem.

Dette religionsspørsmålet unngikk EMD å besvare da saken ble behandlet i desember. I stedet ble hensynet til religion bakt inn i en helhetsvurdering knyttet til retten til familieliv i artikkel 8.

Klageren i den aktuelle saken anket dette spørsmålet inn for EMDs storkammer, og i går besluttet en storkammerkomité å slippe saken inn til behandling. Dermed blir saken gjenstand for full behandling en gang til, men denne gangen med 17 dommere, i stedet for de vanlige 7.

Annonse

Spekter søker spesialrådgiver

– Fundamentale spørsmål

Dette er den andre norske barnevernsaken som blir løftet til storkammerbehandling i Strasbourg, etter at domstolen nylig behandlet en sak som direkte gjaldt tvangsadopsjon.

– Det vil være interessant å om storkammeret går inn på forholdet mellom artikkel 8 og 9 i barnevernsaker. Flere av sakene mot Norge gjelder barn og foreldre med kulturell bakgrunn fra utlandet. Gitt at saken er henvist til storkammer, må dommerne ha funnet at den reiser fundamentale rettslige spørsmål, sier professor Karl Harald Søvig ved UiB.

Hoppet over artikkel 9

I kammerdommen, som nå altså ikke vil bli rettskraftig, anførte norske myndigheter at klagerens religiøse sfære ikke var berørt av adopsjonen, ettersom det var barnet som ble adoptert – ikke klageren. Spørsmålet ble ikke direkte besvart av kammeret, som i slutningen ikke nevner artikkel 9 om religionsfrihet det hele tatt, verken som violation eller non-violation.

Klagerens prosessfullmektig, Anna Lutina, mener saken er viktig fordi det er behov for å trekke grenser for hvordan barnevernet skal regulere religionsutøvelse til foreldre og barn.

– Mange av de sakene som barnevernet håndterer, er nettopp slike saker der det kulturelle og religiøse aspektet ved plassering av barna kommer på spissen. Derfor mener vi at denne saken har betydning utover seg selv, sier Lutina.