Ny storkammerdom i sak mot Norge kommer på fredag

Norge ble i desember 2019 felt for krenkelse av EMK artikkel 8 i en sak der et barn var blitt adoptert av fosterforeldrene, i strid mot den somaliske morens vilje. Det var imidlertid ikke bare artikkel 8 som var tema i klagen fra moren. Hun klaget også over at hennes religionsfrihet etter artikkel 9 var blitt krenket, ettersom barna var plassert i et kristent fosterhjem.

Annonse

Advokat/-fullmektig innen arbeidsrett

Sted: Oslo

Søknadsfrist: Snarest

Dette religionsspørsmålet unngikk EMD å besvare da saken ble behandlet i desember. I stedet ble hensynet til religion bakt inn i en helhetsvurdering knyttet til retten til familieliv i artikkel 8.

Klageren i den aktuelle saken brakte dette spørsmålet inn for EMDs storkammerkomité, som i fjor besluttet å slippe saken inn til behandling. Dermed er saken gjenstand for full ny behandling, men denne gangen med 17 dommere, i stedet for de vanlige 7.

Nå har EMD kunngjort at domsavigelse vil finne sted fredag 10. desember klokken 11.30.

– Fundamentale spørsmål

Dette er den andre norske barnevernsaken som er blitt løftet til storkammerbehandling i Strasbourg, etter at domstolen i 2019 behandlet en sak som direkte gjaldt tvangsadopsjon.

– Det vil være interessant å om storkammeret går inn på forholdet mellom artikkel 8 og 9 i barnevernsaker. Flere av sakene mot Norge gjelder barn og foreldre med kulturell bakgrunn fra utlandet. Gitt at saken er henvist til storkammer, må dommerne ha funnet at den reiser fundamentale rettslige spørsmål, uttalte professor Karl Harald Søvig ved UiB i fjor, da saken ble henvist.

Hoppet over artikkel 9

I kammerdommen, som nå altså ikke vil bli rettskraftig, anførte norske myndigheter at klagerens religiøse sfære ikke var berørt av adopsjonen, ettersom det var barnet som ble adoptert – ikke klageren. Spørsmålet ble ikke direkte besvart av kammeret, som i slutningen ikke nevner artikkel 9 om religionsfrihet det hele tatt, verken som violation eller non-violation.

Klagerens prosessfullmektig, Anna Lutina, uttalte i fjor at det er behov for å trekke grenser for hvordan barnevernet skal regulere religionsutøvelse til foreldre og barn.

– Mange av de sakene som barnevernet håndterer er nettopp slike saker, der det kulturelle og religiøse aspektet ved plassering av barna kommer på spissen. Derfor mener vi at denne saken har betydning utover seg selv, sa Lutina.