Beslutningen om å sette i gang kontradiksjonsprosessen på ytterligere en runde med barnevernsaker mot Norge ble fattet 8. januar. Det fremkommer av sakspapirer som nå er publisert på hjemmesidene til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Det som gjør hendelsen særlig interessant, er at samtlige saker gjelder avgjørelser norske domstoler har fattet etter at Høyesterett i 2020 justerte norsk rettspraksis, som respons på Strand Lobben-fellelsen.

Siden i høst har EMD avsagt en lang rekke avgjørelser i klager mot Norge. Nå er altså ytterligere sju sluppet inn til behandling.

Annonse

Jurist (seniorrådgiver) til Trafikksikkerhetsseksjonen

Ny kurs

Høyesteretts justering fra 2020 innebar at graden av samvær er økt, samtidig som det mer uttrykkelig legges vekt på gjenforeningsmålet. Ytterligere en konsekvens har vært at antall omsorgsovertakelser har gått betydelig ned. Dette til tross for at det ikke er uttalt at terskelen for omsorgsovertakelser skal legges høyere enn tidligere.

«Det er derfor grunn til å spørre om enkelte tror at det nå skal mer til før barn kan flyttes ut av hjemmet. Dette er i så fall feil», skrev Mathias Lia Nordmoen fra Barneombudet og Kirsten Kvalø fra NIM i en kronikk i fjor vinter.

Barnevernstjenesten hadde i løpet av 2022 omsorgsansvaret for totalt 8249 barn. Dette var en nedgang på hele 19 prosent fra 2016, opplyste Bufdir i fjor.

Sju saker

At EMD kommuniserer nye klager til norske myndigheter, betyr ikke at Norge nødvendigvis vil bli felt. Mange av klagene som er avgjort det siste året er blitt forkastet etter forenklet behandling i komité, til tross for at de i sin tid ble kommunisert. Derimot betyr kommuniseringen at forberedende dommer – for vår del Arnfinn Bårdsen – ikke kan utelukke at EMK er krenket.

– EMD har nettopp kommunisert syv nye saker mot Norge som gjelder barnevern. To av sakene gjelder adopsjon, og fem av sakene gjelder omsorgsovertakelse og/eller fastsetting av samvær. Sakene er behandlet etter barnevernloven 1992, og de er avgjort av norske domstoler i perioden 2020 til 2022, sier Henriette Busch fra Regjeringsadvokaten.

Hun bekrefter at at alle de sju sakene er realitetsbehandlet i tiden etter storkammeravgjørelsene fra Høyesterett i mars 2020.

– Vi har nettopp mottatt sakene, og vil nå gjennomgå disse nærmere sammen med vår klient, Barne- og familiedepartementet, sier Busch.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

Adopsjonstema

Kun én av de sju klagene gjelder en sak som har vært realitetsbehandlet av Høyesterett. Dette gjelder en dom Høyesterett avsa oktober 2020, der adopsjon var tema. Et sentralt spørsmål i denne dommen var hvilken betydning det skulle få for adopsjonsspørsmålet at det var brukt feil juss på et tidligere stadium i barnevernprosessen.

Dette er en problemstilling EMD tok opp spesifikt i Strand Lobben-dommen, der retten skrev:

«Thus, where the authorities are responsible for a situation of family breakdown because they have failed in their above-mentioned obligation, they may not base a decision to authorise adoption on the grounds of the absence of bonds between the parents and the child ....»

Høyesterett besvarte dette i én av de tre storkammeravgjørelsene våren 2020. Dette er en kjennelse som ikke senere er blitt vurdert av EMD. Her la Høyesterett inn en slags presisering i prinsippet over, en presisering som ikke fremgår uttrykkelig av Strand Lobben-dommen. Høyesterett skrev blant annet:

«Når myndighetene ikke har truffet tilstrekkelige tiltak med sikte på å oppnå gjenforening, kan de ikke begrunne et adopsjonsvedtak med manglende familiebånd mellom familiemedlemmene. Myndighetene vil fortsatt ha en forpliktelse til å arbeide for bedre kontakt.

Dette kan likevel ikke gjelde absolutt. Adopsjon kan ikke være utelukket hvis det kan konstateres at foreldrene er særlig uegnet («particularly unfit»), og dette etter all sannsynlighet vil være en varig situasjon. Prinsippet må dessuten ta sikte på situasjonen der samvær ikke er skadelig for barnet».

Bekreftet

Den dommen som nå skal til behandling, ble altså avsagt et halvt år etter storkammerkjennelsen. Her bekreftet Høyesterett storkammerets presisering, og i den konkrete vurderingen oppsummerte førstvoterende Høgetveit Berg:

«Samla kan eg difor ikkje sjå at det ligg føre tidlegare feil frå styresmaktene som må få tyding for adopsjonsvurderinga i dag.»

At denne dommen nå skal behandles i EMD, gir altså EMD en anledning til å kommentere Høyesteretts vekting av barnets nåtidsinteresse opp mot at de biologiske foreldrene tidligere i prosessen var utsatt for rettsfeil.

Et grunnpremiss for at Norge i det hele tatt ble felt i Strand Lobben, var forøvrig at flertallet i EMD mente norske myndigheter for ensidig hadde «focused on the child’s interests» uten å balansere dette mot hensynet til foreldrene (avsnitt 220). Akkurat denne uttalelsen var noe av det mindretallet, som ville frikjenne Norge, reagerte sterkest på (dissens avsnitt 14).