For første gang siden 2010 har forskere, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt nordmenns generelle rettsoppfatning. Departementet opplyste allerede sist uke om noen hovedfunn, men torsdag ble undersøkelsen presentert i sin helhet.
Her fremkommer det for det første at deltakerne i undersøkelsen trodde straffnivået var langt lavere enn det egentlig er, samt at det generelle ønsket om strengere straffer er vesentlig lavere enn i tidligere undersøkelser.
Første gang
– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier prosjektleder Lars Roar Frøyland i en pressemelding fra Oslo Met.
Prosjektet er et samarbeid mellom NOVA, Universitetet i Oslo og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.
Andelen som mener at straffene i Norge er for milde, har sunket fra 65 prosent i den forrige undersøkelsen, til 43 prosent i denne undersøkelsen. Andelen som mener straffenivået er for lavt, er høyest når det gjelder voldtekt og voldskriminalitet.
– Her mener et stort flertall vi bør ha strengere straffer, sier Frøyland, og mener dette tydelig bunner i en misoppfatning av hvor strenge straffene for slike lovbrudd er i dag.
Sovevoldtekt
I undersøkelsen er deltakerne blitt forelagt konkrete scenarier, for så å bli spurt både om hva de tror straffen ville vært, og hva de mener den burde vært. Ett av scenariene er en sovevoldtekt, der en 20 år gammel sterkt beruset og sovende kvinne er blitt utsatt for et fullbyrdet samleie.
Bare 27 prosent trodde dette ville gitt ubetinget fengsel i mer enn ett år. På spørsmål om hva de mener straffen burde vært, svarer 60 prosent at straffen bør være mer enn ett år. 30 prosent hadde krysset av for at en passende reaksjon ville være minst tre års ubetinget fengsel.
Normalstraffen for sovevoldtekt til samleie er fire år. Bildet kompliseres imidlertid litt av hvordan faktum var lagt opp i det aktuelle scenariet. Et panel av dommere, som ble bedt om å vurdere det samme scenariet uavhengig av respondetene forøvrig, mente nemlig at det ut fra det faktum som respondentene fikk presentert ikke kunne fastslås at den fiktive mannen var klar over at den fiktive kvinnen sov.
Dommerne mente derfor saken derfor måtte vært pådømt som uaktsom voldtekt. Straffenivået faller da til 1,5 år for uaktsom voldtekt. I hvilken grad respondentene gjorde noen slik sondring, fremkommer ikke.
– Behov for gjennomgang
På et generelt spørsmål om hva formålet med samfunnets reaksjon på kriminalitet burde være, var det forøvrig rehabilitering av gjerningspersonen som ble løftet fram som det viktigste.
Undersøkelsen viser også at synet på bruk av fengselsstraff er i endring, slik at stadig flere ønsker alternativ straffeformer til fengsel, som elektronisk fotlenke og samfunnsstraff.
– Det er interessant at det ikke er et rop om strengere straffer i Norge. Å øke straffene er ofte et enkelt og kostbart svar på et komplekst problem. Vi har blant det laveste tilbakefallet i verden og det skal vi være stolte av, kommenterer stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV).
– Dessverre er realiteten at Norge har de siste tiårene skjerpet straffene betydelig. Vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av straffenivået der man også ser på om nivået bør senkes. Å senke straffenivået vil gi mer penger å bruke på rehabilitering og tilbakeføring, sier Unneland.
Hele undersøkelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)