Nye koronabøter skal opp i Høyesterett – skal avklare forholdet til grenseforordningen

Sakene Høyesterett nå har sluppet inn til behandling, gjelder et spørsmål som egentlig skulle vært avgjort sist vinter. Den saken endte imidlertid med at påtalemyndigheten – av andre grunner – trakk anken, slik at det aldri ble noen avklaring.

Bakteppet er at det i utgangpunktet ikke er lov å ha innreiserestriksjoner innad Schengen, med mindre man bruker unntakshjemmelen i grenseforordningen. Forordningen sier at dette unntaket bare kan gjøres for seks måneder.

Forlenget perioden

Dette løste Norge ved å vedta nye unntak hver sjette måned, slik at grensekontrollen kunne fortsette i mer enn halvannet år. I fjor vår kom det så en dom fra EU-domstolen som sa fast at man ikke kan legge sammen unntaksperioder på denne måten.

– Dommen innebærer antagelig at den norske covid-grensekontrollen var i strid med Schengen-avtalen fra 16. november 2020, sa førsteamanuensis Stian Øby Johansen til Rett24 den gangen.

Nå får altså Høyesterett en ny mulighet til å vurdere spørsmålet. Skulle Høyesterett komme til at kontrollen ble ulovlig fra 16. november, kan eventuelle forelegg for brudd på grensekontrollen utstedt etter dette ha vært rettstridige.

Påtaleseier i lagmannsrettene

For å komme til dette, må imidlertid Høyesterett både komme til at testingen på grensen var en innreiserestriksjon i forordningens forstand, og at forlengelsene på seks måneder ikke var gyldige. I begge de to sakene som nå er sluppet inn, konkluderte lagmannsretten med at kravet om koronatest ikke var en innreiserestriksjon.

I den ene saken viser Eidsivating lagmannsrett til at EU selv, sommeren 2021, vedtok at «personer, der ikke er i besiddelse af et (...) testcertifikat, kan pålægges at tage en test for sars-CoV-2-infektion ved ankomsten og om nødvendigt karantæne eller selvisolering».

«For lagmannsretten framstår det lite tenkelig at Rådet skulle gi anvisning på et krav som ville være i strid med grenseforordningen. Det ville gi lite effektiv smittebekjempelse om kravene om covid-kontroll i den ene eller andre formen skulle vært avgrenset til maksimalt 6 måneder, og dessuten måtte vedtas også med hjemmel i grenseforordningen», skrev Eidsivating.

Fryktet neseblod

Olaf Halvorsen Rønning er forsvarer i den andre av de to sakene, som stammer fra Agder lagmannsrett. Der gjelder faktum en kvinne som hadde vært på ferie i Spania med sønnen sin, og skulle hjem med bilferge fra Frederikshavn til Kristiansand. For å komme ombord i fergen måtte hun fremvise en negativ koronatest. Denne testen førte til at hun blødde kraftig neseblod, og stort ubehag.

Da hun så ankom Kristiansand, ble hun pålagt å teste seg nok en gang. Det nektet hun, ut fra ubehaget dagen før. Hun opplyste at hun hadde tenkt seg rett hjem og til ti dagers karantene, slik reglene tilsa, og forlot området. For dette ble hun ilagt et forelegg.

Agder lagmannsrett kom i hans sak, i likhet med Eidsivating, til at det ikke var nødvendig å drøfte spørsmålet om 6-månedersregelen, fordi testkravet uansett ikke var en restriksjon.

– Det er et stort spørsmål Høyesterett har tatt til behandling. Fravær av intern grensekontroll i EU- og Schengen-regelverket blir regnet for noe av det viktigste som er oppnådd gjennom det europeiske samarbeidet, og er avgjørende for å sikre fri bevegelse i EU- og EØS-området, skriver Rønning i en epost.

– Disse rettighetene har imidlertid stått i fare for å bli undergravet av enkelte medlemsstaters ensidige reetablering av grensekontroll etter de snevre unntaksbestemmelsene i Grenseforordningen, herunder utover den absolutte fristen på 6 måneder for slik reetablering. EU-Kommisjonen har varslet at håndhevingen på EU-nivå av disse forpliktelsene vil skjerpes. Det er svært positivt at Høyesterett nå selvstendig indikerer at dette er viktige spørsmål, som må håndheves også av norske domstoler på nasjonalt nivå, sier Rønning.

Dommene fra lagmannsrettene finner du her og her.