Utlysingen av stilling som norsk dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har skapt debatt fordi det kreves «meget god kjennskap til norsk rett og det norske rettssystemet og god kjennskap til EMK». I et intervju i Rett24 den 25. juni kritiserer professor Eirik Bjørge formuleringen av kvalifikasjonskravet. Advokat Jon Wessel-Aas forsvarer formuleringen i en kronikk dagen etter.

Jeg er enig med Wessel-Aas i at en dommer i EMD har en viktig oppgave i å klargjøre nasjonal rett for sine kolleger, og dette taler for at det bør kreves «meget god kjennskap» til det norske rettssystemet. For øvrig vil en slik kandidat i praksis åpenbart også ha svært god kjennskap til EMK.

Kan bare dommere sikre legitimiteten?

Derimot er det vanskelig å følge Wessel-Aas når han hevder at det er viktig for EMDs legitimitet at den norske dommeren bør komme «fra våre øverste rettsinstanser, helst fra Høyesterett». Han nevner pliktskyldigst at det finnes andre jurister, for eksempel i akademia, som er kvalifisert, men mener altså at disse ikke i tilstrekkelig grad vil bidra til domstolens legitimitet.

Dette er et overraskende standpunkt fra en erfaren advokat. Det er lett å komme på flere dyktige advokater som ville være godt kvalifisert og bidra til EMDs legitimitet, herunder Wessel-Aas selv. Også i akademia kan jeg uten mye grubling komme på flere kandidater som ville bidra til domstolens legitimitet. Det kan jeg selvsagt også raskt gjøre med kandidater fra de øverste rettsinstansene. Ingen nevnt, ingen glemt.

Etter EMK artikkel 21 kreves det at dommere skal «either possess the qualifications required for appointment to high judicial office or be jurisconsults of recognised competence». Flere advokater og akademikere er åpenbart kvalifisert for stillinger i de øverste rettsinstansene.

Wessel-Aas viser til resolusjonen fra Europarådet fra april i år og fremholder at Europarådet ønsker kandidater med slik dommererfaring. I resolusjonen sies det imidlertid ikke at det er et krav at kandidater skal komme fra de øverste domstolene, men at «there is still room for improvement in attracting and submitting highly qualified candidates, particularly those with extensive judicial experience at the highest national courts».

Mangfold i søkermassen er et gode

Det er lett å være enig i at en kandidatliste fra Norge uten dommere fra de øverste rettsinstanser ville være uheldig. Men verken EMK eller Europarådets resolusjon kan tas til inntekt for at et slikt embete er et krav. En akademiker eller advokat kan også bidra med et annet perspektiv og en god dialog med de nasjonale rettsinstansene.

Det er å håpe at kvalifiserte kandidater både i domstolene, akademia og i advokatstanden leser utlysingen med et interessert blikk, og at søkerlisten har representanter fra flere yrkesgrupper.