Etter at det juridiske Norge brukte store deler av 2020 på å diskutere EUs trygdeforordning, kom EFTA-domstolen sist uke til at hele debatten var meningsløs. Den norske praksisen ved eksport av arbeidsavklaringspenger var nemlig uansett i strid grunnprinsippet i EØS-artikkel 36, tjenestefriheten.

Denne artikkelen har vært likelydende siden EØS-avtalen ble vedtatt. Setteriksadvokaten besluttet derfor at påtalemyndigheten skal legge ned påstand om full frifinnelse for mannen som om to uker får sin sak gjenopptatt i Høyesterett.

Annonse

Vi søker 15 nye kolleger

På grunn av gjenopptakelsens store implikasjoner, ble det tirsdag besluttet at saken skal behandles i storkammer. Denne beslutningen fattes normalt av justitiarius, men det er lite som er normalt i NAV-komplekset. Det var nemlig Toril M. Øie som var rettsformann da denne saken opprinnelig ble behandlet, i 2017. Øie har derfor avgitt følgende uttalelse om saken.

«Jeg var rettsformann da saken som nå er gjenåpnet, ble behandlet i Høyesterett, jf. HR-2017-560-A. I NOU 2020: 9 punkt 12.7.2 gir granskingsutvalget uttrykk for at det var ‘kritikkverdig at Høyesterett ikke så og problematiserte det underliggende EØS-rettslige spørsmålet i HR-2017-560-A’. Det ligger i sakens natur at Høyesterett i HR-2017-560-A ikke behandlet de materielle spørsmål som nå skal behandles. Jeg anser meg likevel inhabil ut fra det objektive elementet i domstolloven § 108. Både sakskomplekset generelt og den aktuelle saken har fått stor oppmerksomhet i mediene, og jeg har vanskelig for å se at allmennheten i tilstrekkelig grad vil skille mellom det aspektet Høyesterett fikk kritikk for, og de spørsmål som nå skal behandles.

Ut fra det habilitetsspørsmålet som oppstår for meg, følger det av praksis etter domstolloven § 8 andre ledd at spørsmålet om storkammer avgjøres av eldste habile dommer etter ansiennitet, og at han eller hun også treffer avgjørelsen av om dommere skal utelukkes fra loddtrekningen, jf. forretningsorden for storkammer § 1 første ledd. Eldste og nest eldste dommer – Magnus Matningsdal og Jens Edvin Skoghøy – har også gitt uttrykk for at de anser seg inhabile i saken. Avgjørelsene må dermed treffes av Hilde Indreberg.

Verken Matningsdal eller Skoghøy deltok da Høyesterett behandlet saken i 2017. Rett24 er ikke kjent med årsaken til at de likevel anser seg inhabile. Skoghøy uttalte imidlertid i november 2019 til Rett24 at han var «sjokkert», og at det var «absolutt grunn for Høyesterett å beklage». Skoghøy var på denne tiden professor ved UiT.

Matningsdal har på sin side undervist i strafferett ved Universitetet i Bergen i en årrekke. Dette har han til felles med setteriksadvokat Henry John Mæland, som er pensjonert professor i strafferett fra samme universitet.

De fire andre dommerne som deltok i saken fra 2017 var Arnfinn Bårdsen, Per Erik Bergsjø, Wenche Arntzen og Arne Ringnes. Bårdsen er ikke lenger i Høyesterett og skal uansett ikke delta, men om også de tre siste dommerne som deltok blir kjent inhabile, begynner det å bli tynt i rekkene når storkammersaken skal settes. Med seks inhabile dommere vil det være maksimalt 14 dommere igjen til loddtrekningen om hvilke 11 dommere som skal delta i storkammerbehandlingen.

Saken er berammet torsdag 27. mai.