Tidligere høyesterettsdommer, nå professor ved UiT, Jens Edvin A. Skoghøy, sier til Rett24 at han er «sjokkert», etter at det ble kjent at advokat John Chr. Elden faktisk henviste til EØS-reglene overfor Høyesterett i 2015.
Les: Elden anførte EØS - ble avvist
Den aktuelle saken gjaldt anke over straffutmåling. Justitiarius Toril M. Øie uttalte i går at Høyesterett, i utgangspunktet, bare behandler de spørsmål anken gjelder, men at retten unntaksvis, etter omstendighetene, vil ta opp spørsmål utenfor anken, under forutsetning av at kravene til kontradiksjon er ivaretatt.
– Jeg har lest oppslaget på Rett24 og er sjokkert. Høyesterett står ikke over straffeprosessloven, men må forholde seg til den. Høyesterett kan derfor ikke oppstille vilkår for å ta opp spørsmål utenfor anken som ikke fremgår av loven. Hvis påtalemyndigheten ikke har fått uttale seg på forhånd, er den adekvate reaksjon å utsette saken. For meg er det uhørt at Høyesterett skal insistere på å utmåle straff for en handling som ikke er straffbar!
– Grunn til å beklage
Den aktuelle saken, HR-2017-560-A, er den eneste av de omstridte NAV-bedrageriene som har vært behandlet i Høyesterett. I dommen får en mann i midten av 60-årene 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.
– Det kan her være grunn til å minne om at Høyesterett uansett ankegrunn kan prøve lovanvendelsen, se straffeprosessloven § 342 andre ledd nr. 1. I den aktuelle saken var det som grunnlag for samfunnsstraff anført at tiltalte ville/kunne ha fått samtykke til å reise utenlands dersom hun/han hadde bedt om det. Høyesterett hadde da all grunn til å gå inn på hvorvidt det overhodet kan stilles krav om samtykke. Høyesterett kan ikke lukke øynene og utmåle straff for en handling som ikke er straffbar. Etter min mening er det absolutt grunn for Høyesterett å beklage!
– Hva tenker du vedrørende det omdiskuterte skjæringspunktet i 2012?
– Utgangspunktet er prinsippet om fri bevegelighet etter EØS-avtalen. Dette har vært der siden 1994. Riktignok kan det gjøres inngrep i dette prinsippet dersom staten kan påvise tvingende allmenne hensyn, og inngrepet blir håndhevd uten diskriminering og er et egnet og proporsjonalt virkemiddel til å ivareta det aktuelle hensynet. De kravene som følger av folketrygdloven, kan etter mitt skjønn neppe bestå denne proporsjonalitetstesten, sier Skoghøy.
Skoghøy var én av i alt fire høyesterettsdommere som søkte om å bli Tore Scheis etterfølger som justitiarius, da stillingen ble ledig i 2015. Av de tre som ikke nådde opp, er ingen i dag igjen i Høyesterett. Skoghøy (nå 64) sa opp sin stilling, og gikk 31. januar 2017 tilbake til Universitetet i Tromsø, etter 18 år som dommer. Karl Arne Utgård (68) pensjonerte seg i fjor, mens den yngste søkeren, Arnfinn Bårdsen (53), nå er i EMD.
