Da Økokrim tirsdag presenterte sin årsrapport for 2024, fremkom da at etaten i fjor hadde fått medhold i 100 prosent av sakene som var ført for domstolene.
Forsvarer Anders Brosveet, som ofte møter Økokrim i retten, mente i den anledning å ha sett en tendens til at Økokrim tok færre saker til retten enn tidligere.
– Vi har kanskje ikke sett så mange av de eksperimentelle sakene, som det var alt for mye av før. Men jeg mener vi rett og slett ser færre saker totalt, sa Brosveet.
Denne observasjonen er det ikke grunnlag for, svarer Økokrim. Rett24 har bedt om innsyn i bakgrunnstallene for «medhold»-statistikken over de siste fem årene. Det har vi fått, og disse viser ingen åpenbar stigende eller synkende tendens:
Førstestatsadvokat Petter Nordeng, som er for tiden er fungerende assisterende sjef for Økokrim, avviser at det har skjedd noen endring i hvilke saker Økokrim forfølger.
– Saksinntakene ved Økokrim vurderes i forhold til kriteriene i påtaleinstruksen. Kriteriene er de samme nå som før, og omfatter blant annet sakens kompleksitet og dens økonomiske størrelse, i tillegg til sakens prinsipielle karakter. Dersom vi etter endt etterforsking finner det bevist at straffbarhetsvilkårene er oppfylt, tas det ut tiltale eller utferdiges forelegg. Det er derfor ikke grunnlag for noen antagelse om at Økokrim «dropper å ta ut tiltale i vanskelige saker», sier Norden.
Like ofte i retten
Årsapporten viste at bare 77 prosent av tiltaleposten førte frem i retten i 2020, mot altså 100 prosent i fjor. Statistikken sa imidlertid ingenting om hvor mange saker som var ført. Heller ikke dette har endret seg de siste tre årene, opplyser Nordeng.
– Antall tiltalebeslutninger og dommer i Økokrim-saker i løpet av ett år varierer naturlig i forhold til størrelsen på sakene og hvor lang tid det tar å etterforske. I 2024 var det 30 saker for domstolene, mens de tilsvarende tallene for 2022 og 2023 var 21 og 27 saker. Antallet Økokrim-saker som har vært fremmet for domstolene de siste årene er altså ikke redusert.
