I mai i fjor avslørte Dagens Næringsliv at musikkstrømmetjenesten Tidal har oppgitt minst 320 millioner falske avspillinger av Beyoncé- og Kanye West. Konsekvensen er at superstjernene og deres plateselskaper kan ha fått for høye utbetalinger, på bekostning av de andre artistene på Tidal.

Tidal har avvist alle anklager om juks.

Saken har siden i høst vært under etterforskning av Økokrim, og politiet ønsker tilgang til data Tidal har lagret på servere i utlandet. Dette motsetter Tidal seg, og nå er saken løftet opp på et folkerettslig nivå.

For har egentlig norsk politi adgang til å gjøre beslag på en server i utlandet?

Epost fra Google

I saken dreier det seg dels om kildekoder som Økokrim, med bistand av den tekniske direktøren i Tidal, lastet ned fra en server i USA. I tillegg dreier det seg om uttrekk fra den samme direktørens epostkonto hos Google. Disse epostene er lagret på servere i Nederland, Finland, Belgia og/eller Island, skriver Høyesterett.

Tidal anførte at folkeretten begrenser staters tvangsmakt til dens eget territorium, og at dersom materialet er lagret på servere i utlandet, må materialet anses å befinne seg i utlandet. Økokrim må derfor rette rettsanmodning til utenlandske myndigheter. Økokrim anførte på sin side at tilgangen til materialet kan oppnås fra Tidals kontorer i Norge, og at det derfor ikke dreier seg om beslag i utlandet.

I januar konkluderte Borgarting med at beslaget ikke var i strid med suverenitetsbestemmelsene, og nå har Høyesterett i avdeling forkastet anken.

La igjen harddisk

Førstvoterende Knut H. Kallerud legger vekt på at ransakingen rent fysisk er gjort på norsk territorium, og behandlet av norske domstoler. Kallerud skriver videre:

«Videre er det på det rene at materialet gjøres tilgjengelig gjennom bruk av tvangsmidler overfor et norsk selskap med kontor i Norge. Det er altså her ikke tale om at norske myndigheter på egenhånd trenger seg inn i materiale som ligger lagret i utlandet.

I denne forbindelse nevner jeg at norske myndigheter utvilsomt har tvangsjurisdiksjon overfor det norske selskapet og dets ansatte som befinner seg her i landet. På dette grunnlaget kan norske myndigheter pålegge selskapet og disse personene å gi nødvendige opplysninger, slik at norske myndigheter får tilgang til lagrede data. Straffeprosessloven § 199 a gir nasjonal hjemmel for dette. Den aktuelle ransakingen ble utført ved å benytte de tilgangsopplysningene selskapet hadde gitt til Økokrim.»

Det fremgår av avgjørelsen at de nedlastede kildekodene i dag befinner seg på en minnepinne hos Økokrim, mens eposten fra den tekniske direktøren er lagret på en harddisk hos Tidal. Dette fordi nedlastingen tok så lang tid at Økokrim etterlot seg en ekstern harddisk for senere avhenting.

«På grunn av uenigheten om adgangen til å foreta ransaking, er dette materialet ikke overlevert Økokrim», skriver Høyesterett.

Se avgjørelsen her