I oktober la Arbeids- og sosialdepartementet frem et forslag om å innføre en helt ny type straffebestemmelse. Forslaget innebærer at det for første gang vil være straffbart å misligholde en betalingsforpliktelse.
Forslaget er en del av regjeringens plan om å styrke den strafferettslige oppfølgingen av arbeidslivskriminalitet. Ved å gi hjemmel for straff for såkalt «lønnstyveri», er tanken at man skal ramme situasjoner der situasjoner arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjøring. Departementet skrev:
«Det typiske eksempelet er at det ikke betales lønn i det hele tatt eller at lønnen er for lav i forhold til hva som følger av lov eller avtale. Som grunnlag for reguleringsbehovet vises det for det første til at det i dag er en uheldig skjevhet i den strafferettslige reguleringen, ved at arbeidstakere som stjeler fra sin arbeidsgiver både formelt og reelt risikerer streng straff, mens arbeidsgivere som "stjeler" arbeidstakers lønn i praksis ikke risikerer noen strafferettslig forfølgning. Det vises videre til at arbeidstakers lønn for de fleste er avgjørende viktig, og at dette i seg selv tilsier at det bør være et plausibelt strafferettslig vern for ikke å bli frarøvet denne.»
Torsdag går høringsfristen på forslaget ut, men Økokrim har allerede sagt hva de mener. Etaten er ikke udelt begeistret:
«Samlet sett er vi (...) bekymret for at innføring av en ny bestemmelse som foreslått kun vil bli et slag i luften, uten at det reelt sett fører til en merkbar forsterket strafferettslig oppfølging av arbeidslivskriminalitet», skriver Økokrim, og peker på at det allerede finnes en lang rekke hjemler i straffeloven som etter omstendighetene kan passe på forholdet. Problemet er at de ikke brukes:
«Slik vi ser det er hovedutfordringen ikke manglende straffebestemmelser, men at straffbare forhold som allerede er kriminalisert ikke straffeforfølges i tilstrekkelig grad. Det er etter vår oppfatning flere grunner til dette, men en viktig årsak er manglende kapasitet hos politiet. Denne typen saker, som ofte innebærer omfattende utenlandsetterforsking, er ressurskrevende og legger beslag på store ressurser over tid for å få gjennomført en adekvat etterforsking. Vi tror disse utfordringene langt på vei vil bli de samme også etter en eventuell innføring av en straffebestemmelse som foreslått.»
Økokrim fremhever at betalingsmislighold i dag generelt ikke er straffbart, og at forslaget derfor innebærer noe helt nytt. Tanken om å kriminalisere såkalt «wage theft» er en internasjonal trend, og har vært anført med styrke blant annet av LO.
– Hvis du stjeler fra arbeidsgiveren din så er det bøter og fengsel inntil seks år, men hvis en arbeidsgiver stjeler fra de ansatte så er det nesten ingen reaksjon fra det offentlig. Vi er derfor glad for at det kommer et lovforslag på bordet, sa LO-leder Hans Christian Gabrielsen til Fri Fagbevegelse i vår, da regjeringen varslet at dette forslaget var i anmarsj.
I forslaget ligger også en hjemmel for å straffsanksjonere manglende innbetaling av obligatorisk tjenestepensjon, samt en økning av strafferammen i arbeidsmiljøloven fra tre til fem år.
Høringen finner du her.
