Ombudsmannen: Vold gir ikke grunn til drosjeløyvenekt

Det kan komme millionkrav mot landets fylkeskommuner, etter at Sivilombudsmannen for andre gang på et halvt år har slått ned på løyvepraksis.

Fylkeskommunene har nemlig pleid å inndra, eller nekte å utstede, drosjeløyver til personer som er dømt for vold. Men det må de slutte med, om de skal følge den lovtolkningen som legges til grunn av sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

I juni kom ombudsmannen til at søknad om drosjeløyve ikke kan avslås på grunn av vold på rullebladet, og nylig avgjorde Falkanger en sak der en drosjeeier i Bærum var blitt fratatt løyvet etter å ha blitt dømt for vold i nære relasjoner.

«God vandel»

Det rettslige spørsmålet handler om definisjonen av begrepet «god vandel» i yrkestransportloven § 4.

Fylkekommunen mente at vandelskravet for drosjeløyvet omfatter enhver alvorlig lovovertredelse, og at voldsdommen denne saken dreide seg om innebar at vandelskravet ikke lenger var oppfylt. Ombudsmannen mener imidlertid at loven ikke gir adgang til å legge vekt på voldsdommer. Hvilke typer straffbare handlinger som kan benyttes i vandelsvurderingen hva gjelder løyver, er nemlig etter ombudsmannens syn uttømmende angitt i EUs transportforordning. Og der er ikke vold nevnt.

Dette til forskjell fra spørsmålet om å få kjøreseddel, altså tillatelse til å kjøre en drosje, der voldsdommer normalt vil bli vektlagt. Løyve handler om retten til å eie drosjer.

Ombudsmannen skriver:

«Hvilke rettsområder som omfattes av vandelskravet for drosjeløyve, må etter dette anses uttømmende angitt i forordningen artikkel 6 nr. 1 tredje ledd. Ombudsmannen kan ikke se at det er tilstrekkelig rettslig grunnlag til å innfortolke andre rettsområder. Vandelskravet retter seg følgelig mot overtredelser av regelverket innen handel, næringsvirksomhet, veitrafikk, transportvirksomhet, menneskehandel og narkotikahandel.»

Ombudsmannen påpeker at det måtte ha fremkommet i loven, dersom man skulle kunne legge vekt på vold. Det gjør det ikke. Tvert imot sier Samferdselsdepartementet at de anser EU-forordningens opplisting som uttømmende.

Ikke særlige grunner

Fylkeskommunen anførte også at unntakshjemmelen «særlige grunner» måtte kunne hjemle et tilbakekall av løyvet, ettersom det etter fylkeskommunens syn ville stride mot den alminnelige rettsbevissthet dersom mannens løyve ikke ble tilbakekalt. Heller ikke dette får gjennomslag hos ombudsmannen:

«Ombudsmannen utelukker ikke at en voldsdom vil kunne være relevant i vurderingen av om en person skal få eller inneha kjøreseddel. Drosjesjåfører har utstrakt kontakt med mennesker og må kunne håndtere ulike typer situasjoner. Det er derimot vanskeligere å se at et slikt forhold har betydning for skikketheten til å drive næring. Som nevnt er det denne egnetheten kravet til løyve skal ivareta. I lys av lovens tosporede system mener ombudsmannen at domfellelse for vold i nære relasjoner ikke kan utgjøre «særlige grunner» som tilsier at løyvet kan tilbakekalles(...)»

Krever erstatning

Advokat Mudassar Amin har representert drosjeeieren i begge de to sakene som har vært hos ombudsmannen. Han forteller at han ikke har oversikt over hvor mange som urettmessig er blitt nektet løyve etter denne praksisen, men at han allerede har fått ytterligere henvendelser.

– Man må skille mellom det å kunne eie en drosje og det å kjøre en drosje. Det er politiet som skal ta stilling til om du egner deg til å kjøre drosje, og det gjøres gjennom kjøreseddelen. Spørsmålet om løyve handler om næringsvirksomhet.

Han mener det er naturlig at alle fylkeskommuner nå innretter seg etter den praksisen som ombudsmannen har lagt til grunn, og opplyser at det jobbes med et erstatningssøksmål.

– I den saken som ble avgjort i sommer, dreier det seg om et beregnet tap for drosjeeieren på 1,36 millioner kroner for de årene han var uten løyve. I den saken som ble avgjort nå, er tapet mer beskjedent. Dette fordi tilbakekallet ble gitt oppsettende virkning, sier Amin.

Les ombudsmannens ferske uttalelse her, og uttalelsen fra i sommer her.