I 2021 søkte oppdrettselskapet Nordsjø Fjordbruk om godkjenning av en driftsplan som innebar flytting av fisk fra én oppdrettslokasjon til en annen. Dette gjøres fordi fisken gjerne skal ha andre forhold når den er yngre enn når den er blitt større.
I dette tilfellet var det snakk om å flytte fisken 39 kilometer sørover, mot noen holmer utenfor Haugesund. Mattilsynet avslo planen, under henvisning til en generell smittefare i området. Dette til tross for at det ikke var påvist noen smitte på den aktuelle fisken.
Ikke uttømmende
Nordsjø Fjordbruk gikk til sak, og anførte at norske myndigheters praksis var i strid med EUs dyrehelseforordning. De mente forordningens regulering var uttømmende, og at norske myndigheter ikke kunne vedta strengere regler enn direktivet anga. Dette var verken tingretten eller lagmannsretten enig i. Gulating lagmannsrett skrev at den fant det klart at smitteforebyggende tiltak «er et av områdene der det er hjemmel for å fastsette supplerende/ytterligere eller strengere tiltak».
I februar i fjor besluttet ankeutvalget å fremme saken til full behandling i Høyesterett. Deretter bestemte forberedende dommer at saken først skulle forelegges for EFTA-domstolen. Denne avgjørelsen kom i desember, og der fikk staten fullt medhold i sitt syn. EFTA-domstolen skrev:
«Forordningen artiklene 191 og 192, som saksøker viser til, fastsetter generelle krav til forflytning av akvatiske dyr. Disse bestemmelsene angir imidlertid ikke uttømmende vilkårene for når forflytning er tillatt. De fastsetter forpliktelser som de driftsansvarlige er forpliktet til å oppfylle, og gir ikke de driftsansvarlige noen rettigheter med hensyn til forflytning av akvatiske dyr.»
– Ga ikke mening
I en avgjørelse Høyesterett nå har publisert, fremkommer det at det etter dette ikke blir noen behandling i Høyesterett. Nordsjø Fjordbruk har trukket anken, og saken heves.
– EFTA-domstolen kom til at bestemmelsen om flytting av fisk ikke gir selvstendig rett for oppdretterne til å flytte fisk etter det aktuelle regelverket. I tillegg sier den at man ikke kan ha et generelt forbud mot flytting, det må være forankret i en konkret vurdering, som ikke er hypotetisk. Etter vårt syn har norsk praksis til nå innebåret et absolutt forbud. På basis av dette var vår vurdering at man ikke ville få klarere retningslinjer ved å ta saken til Høyesterett. EFTA-domstolens avgjørelse var så klargjørende at det ikke ga mening å kaste bort både Høyesterett og partenes tid.
Det sier oppdretternes prosessfullmektig gjennom saken, Jan Magne Langseth fra Simonsen Vogt Wiig.
Oppdretterne dømmes etter dette til å betale statens sakskostnader for alle instanser. Heldigvis for dem er Regjeringsadvokatens prosessfullmektiger billigere i drift enn den jevne havbruksadvokat – statens totale sakskostnadskrav summerer seg til 334.658 kroner, inkludert behandlingen i Luxembourg.
Staten har i saken vært representert av Helge Røstum fra RA.
Avgjørelsene finner du her.