Åpenhetsloven høres kanskje ut som noe fra forvaltningsretten, men handler altså ikke om dokumentinnsyn.
Åpenhetsloven skal «fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.»
Loven gjelder for større virksomheter, etter en definisjon som inkluderer ca 9000 norske bedrifter.
Det innebærer blant annet at disse skal «utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper». Dersom man ikke er tilstrekkelig aktsom, risikerer man både overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.
Rekrutterer
– Vi har nå opprettet en egen seksjon for åpenhetsloven, og er i gang med å rekruttere til den, fortalte direktør i Forbrukertilsynet Trond Rønningen fredag. Anledningen var at Barne- og familiedepartementet arrangerte et seminar om den nye loven, og hvilke konsekvenser den vil få for norsk næringsliv.
Seksjonen skal få åtte ansatte, med ansvar for å føre tilsyn med åpenhetsloven og drive veiledning overfor virksomhetene om hvordan de skal gå frem for å oppfylle lovens krav.
Fagleder for næringsjus i NHO, Halvor E. Sigurdsen, tror informasjonsbehovet i næringslivet er stort.
– Vi har store forventninger til veiledningen fra Forbrukertilsynet. Etter FN-prinsippene skal statene gi effektiv veiledning, og lovproposisjonen er krystallklar på akkurat det. Bedriftene har ikke eneansvar for respekten for menneskerettigheter, sier Sigurdsen.
Han mener tilsynet må konkretisere hva som ligger i de risikofaktorene bedriftene er pålagt å vurdere.
– Vi må få vite mer om hva som er en «lønn til å leve av», og hvor langt ned i leverandørkjedene bedriftene må gå, for å nevne noe. Dette er mest komplekst for dem med leverandørkjeder og egen virksomhet i land som ikke ligner Norge. På den andre siden må også mindre tjenesteytere med bare få, norske leverandører etterleve loven, sier Sigurdsen.
Lager ikke bransjeveiledere
Loven trer i kraft 1. juli, og avdelingsdirektør Bente Øverli fortalte på seminaret at tilsynet nå får veldig mange spørsmål fra virksomheter om grensedragninger knyttet til hvor langt ned i leverandørkjeden man må vurdere.
– Vi er i alle markeder, men spesialistkompetansen sitter i bedriftene, slik at vi må ta et mer overordnet blikk. Jeg tror nok noen tror at det vil komme muligheter for både konkret individuell veiledning fra oss fra 1. januar – det vil det nok ikke, fortalte Øverli.
Bransjespesifikke veiledninger kan man heller ikke regne med.
– Her må bransjene selv begynne å jobbe, og så kan vi bistå i prosessen, sa Øverli.
Åpenhetsloven gir etter § 6 «enhver» rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser nedover i leverandørkjeden, i prinsippet fra 1. juli.
Hele seminaret fra fredag finner du i opptak her.
