Oslo-domstolene vil bremse bruken av rettshjelpere

Serkan Bulut ble fratatt bevillingen i 2017, i en prosess som endte helt i Høyesterett.

Les: Serkan Bulut tapte – får ikke bevillingen tilbake

Siden har han drevet videre uten bevilling, i firmaet Rettshjelp Bulut & Co. Dette firmaet går svært godt, og klokket i fjor inn en omsetning på 5,8 millioner, som var en dobling fra 2018.

Oslo-domstolene har imidlertid sett seg lei på at Buluts ansatte, som heller ikke har bevilling, regelmessig søker om tillatelse til å opptre som prosessfullmektig. Og sist uke satte Borgarting foten ned for rettshjelper i Bulut & Co, jurist Gradislava Egoroff:

Tingretten har (...) korrekt lagt til grunn at lovens hovedregel er at prosessfullmektiger i rettergang skal være advokater og advokatfullmektiger, og at regelmessig oppnevning av rettshjelpere som prosessfullmektiger, uten at det godtgjøres at det vil være spesielt hensiktsmessig eller spesielt ressursbesparende, vil innebære en omgåelse av hovedregelen, jf. domstolloven § 218 fjerde ledd og for eksempel LB-2019-186206.

Lagmannsretten tilføyer at det ikke bare er den stadige eller regelmessige oppnevningen av rettshjelpere som prosessfullmektiger i rettergang som det er ønskelig å begrense, men at rettshjelperen opptrer i rettergang på ervervsmessig basis, jf. for eksempel NOU 2001:32B Bind B side 667. Slike rettshjelpere stiller i en annen kategori enn øvrige skikkede personer som parten ønsker å benytte som prosessfullmektig, og som det bør kreves sterke grunner for å begrense, jf. NOU 2001:32B Bind B side 665 flg.

– Heksejakt

Serkan Bulut forteller at han føler seg utsatt for en heksejakt, spesielt etter at Tilsynsrådet i vår gjennomførte bokettersyn. Bakgrunnen var at firmaet hadde fått utbetalt nesten tre millioner fra offentlige rettshjelpsordninger på bare et drøyt år.

Den sentrale bestemmelsen i domstolloven lyder:

«Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.

Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak:

1.    Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap,​ men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp.»

– Det er egentlig ganske ille hvordan domstolene holder på. Larysa (Buluts ektefelle og kollega, red.anm) har søkt og fått i tillatelse i alle domstoler, med unntak for Nedre Romerike, der de mener det finnes et advokatmonopol. Så viste det seg at Oslo tingrett hadde hatt et møte om henne, og så begynte også de å avslå hennes søknader, fordi de mener hun uthuler advokatmonopolet. Vi har anket avslagene sikkert 10 ganger til lagmannsretten, og forsøkt å anke til høyesterett. Men Høyesterett vil ikke se på det, sier Bulut.

– Men da må man kanskje legge til grunn at det er slik reglene er, da?

– Nei, vi er ikke enig det, sier Bulut.

Null medhold

I saken Borgarting avgjorde sist uke, anførte Buluts rettshjelper at det må kreves sterke grunner for å begrense hvem parten kan bruke som prosessfullmektig:

«Tingrettens henvisning til at det ikke er hensiktsmessig med regelmessig oppnevning av rettshjelpere som prosessfullmektiger, er ikke en tilstrekkelig begrunnelse. Under enhver omstendighet må det vurderes individuelt om Egoroff bør oppnevnes som prosessfullmektig. Dette er Egoroffs første søknad til Oslo tingrett om tillatelse til å opptre som prosessfullmektig. Det kan ikke henvises generelt til at firmaet Bulut & Co jevnlig søker om tillatelser for rettshjelpere til å opptre som prosessfullmektig.»

Men denne argumentasjonen møtte altså ingen forståelse i lagmannsretten.

– Hvordan går det med firmaet når dere ikke lenger får møte i retten, da?

– Vi har saker for alle de andre domstolene i landet, så det går greit. Dessuten har vi ansatt en EØS-advokat som tar de sakene som skal opp her i Oslo.

– Hvorfor kan ikke EØS-advokaten være prinsipal, da?

– Hun har polsk advokatbevilling, og da kan man ikke ha fullmektiger.

Kjennelsen fra Borgarting finner du her.