Bulut ble i 2017 fratatt advokatbevillingen av Tilsynsrådet. Bakgrunnen var at Tilsynsrådet avdekket flere alvorlige advokatrettslige avvik i organiseringen av Advokatfirmaet Suleiman.
Advokatfirmaet Suleiman er på papiret eid og ledet av ektefellen til en eks-advokat som er tiltalt i Lime-saken, og da Bulut ble ansatt var ingen av styremedlemmene i aksjeselskapet advokater med regnskaps- og revisjonsplikt. Den eneste advokaten i firmaet med slik plikt var Bulut. Dermed ble han alene holdt ansvarlig for selskapets avvik, og fratatt bevillingen.
Rett24 omtalte tingrettsdommen her
Får betydning
Borgarting lagmannsrett kommer i likhet med tingretten til at tilbakekallet av advokatbevillingen var gyldig. Borgarting mener imidlertid, i motsetning til tingretten, at senere vedtak om å nekte ny bevilling, også er gyldige.
Det er første gang sentrale spørsmål knyttet til organiseringen av advokatvirksomheter prøves for norske domstoler. Saken reiser spørsmål om forholdet mellom styreansvar og advokatansvaret, og utfallet vil få betydning utover den konkrete saken, mener Borgarting, som valgte ikke å idømme Bulut sakskostnader:
«Aksjeloven har regler som gjelder generelt og uavhengig av hvilken type virksomhet (formål) det enkelte selskap måtte ha. At aksjeloven har generelle regler som gjelder alle typer virksomheter, innebærer ikke at lovgiver av den grunn er forhindret fra å gi egne bestemmelser som regulerer advokatvirksomhet eller andre typer spesielle virksomheter særskilt. Etter lagmannsrettens syn er det nærliggende å anse de særskilte reglene for advokatvirksomhet som spesialregler (lex spesialis) – reglene må følges uavhengig av valgt organisasjonsform.»
Ansvarlig for avvik
Borgarting er i tvil om Bulut fullt ut forstod rekkevidden av ansvaret han påtok seg ved å være eneste regnskaps- og revisjonspliktige advokat i Suleiman, men mener det uansett var han eget ansvar å sette seg inn reglene:
«En advokat som går inn i et aksjeselskap som eneste regnskaps- og revisjonspliktige advokat, må selv påse at vedkommende får en tilstrekkelig ledende posisjon i selskapet til å kunne ivareta disse pliktene. Alternativt må advokaten på avtalegrunnlag sikre seg at de lovpålagte pliktene som påhviler vedkommende for advokatvirksomheten, blir oppfylt. Advokaten kan sette ut oppgaver knyttet til regnskap og revisjon til andre, men vil like fullt beholde ansvaret. Etter lagmannsrettens oppfatning har ikke Serkan Bulut gjort noe for å sikre seg at han var i en posisjon slik at han kunne sørge for at pliktene som gjaldt advokatvirksomheten i Suleiman, ble ivaretatt.
Skuffet
Tingretten mente de ekstraordinære omstendighetene tilsa at Bulut burde få tilbake bevillingen raskt, men lagmannsretten er ikke enig. Borgarting legger vekt på at tilbakekallet skyldes graverende forhold, og at han etter rettens syn i liten grad har tatt inn over seg kritikken fra Tilsynsrådet.
Serkan Bulut er skuffet over dommen, forteller rettshjelper Larysa Kaliuta i firmaet Bulut & Co.
– Bulut føler seg ikke rettferdig behandlet. Lagmannsretten har ikke foretatt noen selvstendig grundig juridisk vurdering, og store deler av dommen er klipp-og-lim fra tingretten og Advokatbevillingsnemnden. Vi skal ikke gi opp, og vi kommer til å anke dommen til Høyesterett og om nødvendig til EMD, sier Kaliuta.
– Som lagmannsretten selv poengterer i dommen, har liknende saker ikke blitt behandlet i norske domstoler tidligere, og dommen vil ha betydning utover denne saken. Vi mener hovedproblemstillingen er om den overordnede driften i et advokatfirma kan veltes over på en vanlig ansatt advokat, og kan ikke se at lagmannsretten har behandlet dette spørsmålet. Dessuten er det vanskelig å forstå hvordan man kan bli dømt for grove alvorlige brudd på profesjonelle plikter, når ingen egentlig klarer å si nøyaktig hva Bulut har gjort eller ikke gjort, fortsetter hun.
– Bekrefter ansvar
Prosessfullmektig for Advokatbevillingsnemnden var Stein-Erik Jahr Dahl fra Regjeringsadvokaten.
– Dommen bekrefter at advokater med regnskaps- og rapporteringsplikt har ansvaret for at advokatvirksomheten i selskapet skjer i tråd med gjeldende regelverk, og at dette ansvaret gjelder uavhengig av om advokaten har eierandeler eller lederposisjoner i selskapet. En advokat som går inn i et advokatselskap som den eneste med regnskaps- og rapporteringsplikt, må derfor sørge for ha tilstrekkelig innflytelse i selskapet til å kunne følge opp dette ansvaret, sier Jahr Dahl.
Advokatbevillingsnemnden fikk medhold i sin anke over tingrettens avgjørelse om å kjenne ny bevillingsnekt ugyldig.
– Lagmannsretten la vekt på at tillitstapet som begrunnet tilbakekallet, var knyttet til vedkommende som yrkesperson, ikke bare til selskapet der tillitstapet skjedde. Det var dette, sammenholdt med tidsmomentet og de øvrige omstendigheter i saken, som gjorde at tilliten ikke var gjenvunnet på vedtakstidspunktet, sier Jahr Dahl.
