Neste uke starter ankebehandlingen i erstatningssaken mellom Oslo kommune og en mann som ble lam etter å ha stupt fra en brygge på Sørenga.
Mannen mener kommunen er ansvarlig fordi bryggekanten han stupte fra ikke var forsvarlig merket med hvor grunt vannet var akkurat der. Skiltene som advarte mot stuping var små, plassert i fothøyde, med drøyt 10 meters mellomrom langs bryggekanten. Saksøker gjorde et såkalt militærstup, med armene langs siden, og traff betongelementer tilhørende to fjernvarmerør omkring halvannen meter under overflaten.
– Overrumpling
Oslo tingrett kom i fjor sommer til at kommunen var erstatningsansvarlig, og skrev:
«Med sin kunnskap om hvordan bryggen var utformet hvis utforming innbød til bading, sammenholdt med at området faktisk ble brukt til bading, noe retten mener kommunen må ha visst, at kommunen var klar over at fjernvarmerørene og VA-rørene som var lagt i elven, og Oslo kommunes involvering i og kunnskap om godkjennelsen av dispensasjonssøknaden hvor bryggekanten ved Munchs Brygge ble tillatt dratt ytterligere 1-2 meter ut i elven (...), gjør at retten ikke er i tvil at kommunen er å bebreide for ikke å ha satt (opp) ytterligere sikringstiltak på et tidligere tidspunkt, og at det var noe A som skadelidt med rimelighet kunne ha forventet.»
I forbindelse med ankesaken som nå skal begynne, har Oslo kommune utarbeidet en rapport om hvordan andre fjordnære byer i Vestfold, Telemark og Agder har merket sine brygger. Denne ble levert i prosesskriv 16. april, fem uker før oppstart av ankesaken. Rapporten heter «Undersøkelsesrapport – skilting av grunt vann», er på 40 sider og var ferdigstilt 26. mars.
Advokat Christian Lundin har på vegne av den skadede stuperen motsatt seg fremleggelse av rapporten. I begjæringen om bevisavskjæring omtaler han rapportfremleggelsen som en overrumpling, og fremholder at hans side ikke vil ha mulighet til å ettergå innholdet på den tiden som gjenstår før ankeforhandling. Skulle rapporten tillates fremlagt, vil det dessuten bli behov for å innkalle en rekke vitner, anføres det, slik at den per i dag fire rettsdager lange saken vil måtte utvides med ytterligere to til tre dager.
Kommunen viser på sin side til at det i planmøte ble varslet bevisførsel knyttet til praksis i andre kommuner, og at skilting av sammenliknbare bryggeanlegg andre steder i landet er et sentralt moment i aktsomhetsvurderingen.
Nektes fremleggelse
Nå har Borgarting lagmannsrett kommet til at kommunen ikke skal få fremlegge hele rapporten. Hjemmelen som brukes er tvisteloven § 21-8 første ledd, som sier at det «skal være et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har og omfanget av bevisføringen».
De delene av rapporten som inneholder en spørreundersøkelse blant andre kommuner, samt rapporten oppsummeringer og konklusjoner, avskjæres. Kommunen får kun lov til å fremlegge et kapittel der kommunens egne befaringer på et mindre antall brygger oppsummeres.
Lagmannsretten legger vekt på at rapporten, etter rettens syn, er langt mer omfattende enn hva som var bebudet, at den kommer sent, og at den etter rettens syn har tvilsom bevisverdi. Lagmannsretten skriver:
«Kommunens bevistilbud vil dessuten – i tillegg til et stort antall nye vitner fra kommunens side – medføre behov for ytterligere undersøkelser og bevisførsel fra As side med sikte på å fylle ut bildet og imøtegå de konklusjoner kommunen trekker på grunnlag av de aktuelle bevistilbudene. Dette er også bebudet fra As side. Det er allerede satt av fire dager til ankeforhandlingen, og den bebudete bevisførselen kan ligge an til å medføre en ikke uvesentlig utvidelse av saken. Dette har betydning for forholdsmessighetsvurderingen.»
Kommunen ønsker ikke å kommentere kjennelsen, opplyser advokat Olav Haugen Moen ved Kommuneadvokaten i Oslo. Saken er berammet med oppstart tirsdag 21. mai.
I tingrettens dom ble kommunen holdt erstatningsansvarlig for et ennå ikke spesifisert beløp, minus et medvirkeransvar på 25 prosent. Kommunen måtte dessuten dekke sakskostnader på snaut 800.000 kroner.
