Høyesterett har i dag avgjort gruppesøksmålet om eiendomsskatt i Oslo kommune for 2016, og skatteyterne har fått medhold i at kommunens vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016 er ugyldige. Dette fordi kommunen ikke overholdt utskrivingsfristen.

Men viktigere for kommunen er kanskje at saksøkerne ikke får medhold i påstanden om at det lå utenfor kommunens skjønnsfrihet å fastsette bunnfradraget til 4 millioner kroner.

Annonse

Pensjonskontoret søker ny juridisk rådgiver – kanskje er det deg?

Gruppesøksmål

Om lag 3.400 personer er registrert som medlemmer av gruppesøksmålet om gyldigheten av eiendomsskatten i Oslo. Tvisten ble initiert av Huseiernes Landsforbund, som saksøkte kommunen fordi de blant annet mente eiendomsskatten var urimelig, som følge av det høye bunnfradraget.

Bunnfradraget på 4 millioner medførte at bare 20 prosent av eiendommene i Oslo ble pålagt skatten. 

Borgarting ga i oktober kommunen medhold i det overordnede spørsmålet om bunnfradraget, men kom likevel til at skattevedtaket var ugyldig. Dette av mer tekniske grunner knyttet til tidspunktet for utskrivingen.

Begge parter har anket derfor avgjørelsen, og nå er Høyesterett altså kommet til samme resultat som lagmannsretten.

Rett24 gjennomgikk saken grundigere her

Ulovlig høyt

Prosessfullmektig for gruppesøksmålet, Bettina Banoun, skrever i sitt sluttinnlegg at kommunen etter deres syn har vedtatt et bunnfradrag som er så høyt at det i realiteten innføres en skattefritaksgrunn som ikke finnes i loven. Gruppemedlemmene anførte at man etter loven ikke kan sette bunnfradraget så høyt at det reelt vil innebære et generelt eiendomsskattefritak for de fleste boliger og fritidseiendommer.

Oslo kommune anfører på sin side at loven etter ordlyden gir kommunen frihet til å velge om bunnfradrag skal gis, uten at det oppstilles noen grense for bunnfradragets størrelse.

Kommunens prosessfullmektiger, Trine Riiber og Bodil Høstmælingen, anførte at det ikke gjelder noen grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes, og at dersom det var slik at lovgiver hadde ment å begrense kommunens skjønnsfrihet, ville det ha kommet til uttrykk i den ordlyden som stortingsflertallet vedtok.

Spørsmålet om bunnfradragets lovlighet kom aldri på spissen i Borgarting, ettersom retten kom til at skattevedtaket uansett var ugyldig av tekniske årsaker. Retten mener skattevedtaket måtte vært gjort før 1. mars, men kommunens vedtak ble ikke fattet før i juni. Kommunen ble derfor dømt til å refundere den innbetalte eiendomsskatten for 2016.

Annonse

Stilling som stipendiat på spennande straffegjennomføringsprosjekt

– Nær grensen

Førstvoterende Ingvald Falch gir i avgjørelsen saksøkerne medhold i at det går en grense for hvor høyt et bunnfradrag kan settes, og at denne grensen ofte vil være krysset når den bare rammer 20 prosent av befolkningen. Etter en konkret vurdering kommer han imidlertid til at grensen ikke er overskredet i dette tilfellet. Falch begrunner dette med at eiendomsskatten rammer et stort antall boliger, 50.000, at den rammer boliger over hele byen, og at den rammer alle typer eiendommer innenfor utskrivingsalternativet:

«Samlet sett mener jeg derfor at selv om bunnfradraget i Oslo førte til at en svært stor andel av boligeiendommene ble fritatt for eiendomsskatt, er skattens allmenne preg likevel i behold i tilstrekkelig grad. Bunnfradraget har derfor ikke mistet sin karakter av å være nettopp det. Det lå da innenfor Oslo kommunes skjønnsfrihet å sette bunnfradraget i 2016 til fire millioner kroner. Men jeg tilføyer at jeg mener kommunen har beveget seg nær den grensen eigedomsskattelova her setter.»

Om saksøkerne hadde vunnet frem i spørsmålet om bunnfradraget, vill dommen fått svært store konsekvenser. Men ettersom saksøkerne bare vinner frem på spørsmålet om utskrivingen i 2016, blir det kun de millionene som ble tatt inn dette året som rammes. Lagmannsretten dømte Oslo til å refundere den innbetalte eiendomsskatten for 2016, og Høyesteretts flertall støtter dette.

Et mindretall på to ville frifinne kommunen også på dette punktet.

– Dommen om at Oslo kommune ikke overholdt fristene, er en viktig seier for boligeierne. Det viser at det var en riktig avgjørelse å bringe det inn for rettsapparatet. Vi har nå en tydelig forventning til Oslo kommune om at alle skattytere for 2016 får tilbakebetalt skatt, ikke bare dem som står bak dette gruppesøksmålet, sier generalsekretær Morten A. Meyer i Huseiernes Landsforbund.

Les dommen her