Seks uker inn i advokataksjonen fremstår konflikten fastlåst. Advokatene nekter fortsatt å påta seg oppdrag i KK-sakene, og fra neste uke rammes også barnehuset i Oslo. Nå oppfordrer sorenskriver i Oslo Yngve Svendsen Justisdepartementet til å sette ned et utvalg for å se på selve strukturen i salærsystemet.
Tanken er at et mer treffsikkert regelverk vil kunne frigjøre midler, som i stedet kan brukes til å heve rettshjelpsatsen – og dermed bidra til å avslutte aksjonen.
Kraftig økning
– De regelstyrte utgiftene til forsvarere, bistandsadvokater og så videre, har økt over tid. Samtidig holder ikke salærsatsen tritt med pris- og lønnsutviklingen. Det har ført til den situasjonen vi nå står i, sier Svendsen.
Han mener det bør utredes å flytte en stor del av arbeidet med salærkravet i den enkelte sak bort fra dommerne, og inn til domstolenes lønns- og regnskapsenhet, DLR. Tanken er at det i en svært stor andel av sakene dreier seg om utgifter som ikke er knyttet til hovedforhandlinger, typisk oppfølging i etterforskningen.
– I disse sakene er det ofte ikke nødvendig med dommerkompetanse, og i løpet av en lang etterforskning kan det være et stort antall forskjellige dommere innom for å avgjøre forskjellige krav. Dommeroppgaver bør begrenses til saker der bare dommeren har forutsetninger for å vurdere hva som er rimelig og nødvendig bistand, typisk ved gjennomført hovedforhandling, sier Anne Margrethe Lund, som leder strafferettsgruppen i Oslo tingrett.
DLR er allerede i dag koblet inn i prosessen, ved at de behandler mange salæroppgaver i en forberedende fase. Men det er dommeren som avgjør.
Tillitsbasert
Lund forteller at det er krevende for dommerne å håndtere strømmen av salærkrav, fordi regelverket er gammelt og lite tilpasset dagens virkelighet.
– Dette systemet er i stor grad basert på skjønn og tillit. Dels i forbindelse med selve oppnevningen, men også når det gjelder hvilket arbeid som skal dekkes. Dommerne har lite veiledning å støtte seg til, noe som er et problem både for dommere og advokater, ettersom praksis dermed lett vil variere fra dommer til dommer, sier Lund.
Tross den svake utviklingen i salærsatsen, så har de totale utgiftene til straffesaker økt kraftig de siste ti årene. Ser man på posten i nasjonalregnskapet som heter straffesaksutgifter og domsutgifter, så er denne opp fra 1,1 milliard i 2013, til 1,7 milliarder i fjor. Det som særlig har økt, er utgiftene til bistandsadvokater og sakkyndige.
Dette til tross for at antall straffesaker er relativt uforandret over de senere årene. Yngve Svendsen mener det er et tankekors at mer enn 20 prosent av utgiftene til straffesaker nå går til bistandsadvokatordningen.
Bekymret for aksjonen
– Når en fjerdedel av utgiftene går til bistandsadvokatordningen, mener vi det ville være naturlig å se helhetlig på om man bruker pengene hensiktsmessig. Vi oppfordrer departementet til å foreta en fullstendig gjennomgang av regelverket. Både når det gjelder hva som dekkes, hvordan skjønnet skal praktiseres, rutiner for kontroll, og hvilke verktøy som må utvikles. Dette bør utredes i samarbeid mellom Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen og domstolene.
Diskusjonen om fordelingen av midler mellom forsvareroppdrag og bistandsordningen var het i fjor høst, etter at forsvarer Trygve Staff foreslo å kutte bistandsordningen kraftig.
– Når vi kommer med dette forslaget, så er det fordi vi er bekymret for konsekvensene av den pågående aksjonen, og fordi vi over lang tid har sett at dagens system har mange svakheter. Oslo tingrett er opptatt av at dyktige advokater fortsatt skal ta på seg oppdrag som forsvarer eller bistandsadvokat, og er derfor enig med Advokatforeningen i at salærsatsen bør økes. Kanskje kan det lettere være rom for økning om man bruker pengene mer treffsikkert enn i dag? sier Svendsen.
Han tror at med passende opplæring og styrket stab, så vil ansatte i DRL kunne anvende et mer presist regelverk vel så godt som dommerne.
– Og så må man selvsagt ha en eller annen form for overprøving, men i utgangspunktet gjelder veldig mange av salæroppgavene arbeid der dommerne ikke har vært lite inne i saksbehandlingen, sier Svendsen.
Positiv
Mette Yvonne Larsen, som leder Forsvarergruppen, støtter forslaget fra Oslo tingrett,
– Tingretten har en fin målsetting med dette, og vi er helt enige i at alle offentlige finansieringsordninger trenger kontrollsystemer. Så når det gjelder å nedsette arbeidsgruppe, så er vi positive til alt som kan bidra. Om en slik reform vil kunne frigjøre midler er en annen sak, det vet jeg ikke. Jeg vet selvsagt heller ikke hva slags anbefaling en eventuell arbeidsgruppe vil konkludere med. Men generelt er vi med, sier Larsen.
Hun mener selv at deler av salærforskriften er moden for modernisering.
– Men jeg må understreke at salærsatsen må opp helt uavhengig av dette. Det må bevilges midler til å fullfinansiere rettsstaten, for slik er det ikke i dag, sier Larsen.
