Regjeringens forslag til rettshjelpsats for neste år Statsbudsjettet ble en kalddusj for advokat på offentlige satser. I helgen holdt Forsvarergruppen årsmøte, og i den anledning gikk Trygve Staff ut i Rett24 med et radikalt forslag: Han mente man i mangel av høyere totalramme, bør kutte i pengebruken til bistandsadvokater.

Les:– Tiden er overmoden for å kutte kraftig i reglene for bistandsadvokater

Annonse

Jurist til JUS – bli vår nye kollega!

Ny leder av Forsvarergruppen

På årsmøtet ble Mette Yvonne Larsen valgt til ny leder av Forsvarergruppen, etter at Marius Dietrichson gikk av. Hun er delvis enig med Staffs perspektiv.

mette_yvonne_larsen.jpg
Mette Yvonne Larsen er ny leder for Forsvarergruppen.

– Det beste hadde vært at justissektorens behov ble fullfinansiert, det være seg både utgiftene til politi, påtalemyndighet og til advokatsiden. Det synes imidlertid ikke å være vilje til det nå. Og siden forsvarergjerningen er helt fundamental i vårt rettssystem, så er jeg enig i at man må lete etter alle muligheter for å redusere utgiftene i andre deler av det samme budsjettet.

– Hvilke muligheter finnes da?

– Andre deler av budsjettet, sier Larsen.

– Nær antikvarisk

Bistandsadvokatene, derimot, er særdeles uenig med Staffs tilnærming.

– Skal de fornærmedes rettigheter svekkes for at forsvarer Trygve Staff skal tjene bedre? Jeg beklager om uttalelsen fremstår tendensiøs, men det er virkelig det inntrykket jeg får når jeg leser hans kronikk. Jeg mener at Staffs manglende forståelse for de fornærmedes behov for deltakelse i straffesaker, er nær antikvarisk, sier Kristin Fagerheim Hammervik fra Advokatfirmaet Aga i Bodø.

Hammervik er nestleder i styret for Helgeland og Salten krets, og leder dessuten bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen. Hun peker på at bistandsadvokatordingen allereder er svekket, etter at domstolene fjor fikk hjemmel til å redusere bistandsadvokatenes tilstedeværelse.

– Det Staff ber om, vil være et steg langt forbi det som er rettsstaten verdig. Staff ber oss se til Danmark. Vel, jeg har som medlem av Straffeprosessutvalget overvært danske straffesaker og hatt flere samtaler med aktørene, også forsvarere. Ser man bort fra at salærsatsen i Danmark er mer enn dobbelt så høy som i Norge, er det mitt klare inntrykk at både de mistenkte og de fornærmede ivaretas bedre etter den norske ordningen, sier Hammervik.

Annonse

Senior medarbeider - Anti Hvitvasking

Lovendring

Regelendringen Hammervik viser til, kom inn i forbindelse med at Stortinget sommeren 2021 vedtok nye regler for aktiv saksstyring. Ett av virkemidlene var å gi straffeprosesseloven § 107 b et nytt ledd, som lyder:

«Retten kan beslutte at bistandsadvokatens oppdrag skal avgrenses.»

Hvilken effekt denne lovendringen har fått finnes det foreløpig lite tall på, all den tid endringen bare har vært i kraft siden nyttår. Lovgivers hensikt var i hvert fall å redusere bruken av bistandsadvokater. I proposisjonen skrev departementet:

«Som det har fremgått av punkt 16.1, har bistandsadvokatordningen blitt svært ressurskrevende, og utgiftene til ordningen har økt de siste årene. Det er derfor gode grunner til å ta i bruk virkemidler som kan bidra til å gjøre ordningen mer målrettet og effektiv. (...) . Formålet med forslaget er å redusere bistandsadvokatens tidsbruk på de deler av straffesaken som ikke er relevant for fornærmedes rettsstilling.»

– Spart enorme summer

Bistandsadvokat Anette Torgersen er overbevist om at endringen har hatt konsekvenser.

– Staten har allerede ved lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2023 spart inn enorme summer på de fornærmedes bekostning. Jeg tør å påstå at staten nå sitter igjen med store erstatningssummer som burde vært tildelt de fornærmede som har opplevd alvorlig kriminalitet. Slik ordningen nå har blitt, har staten i mange tilfeller fått «fjernet sin motpart», sier Torgersen.

Bistandsadvokatordningen er de siste tiårene blitt kraftig utvidet, og fra 2008 til 2014 økte utgiftene med 165 prosent. Den totale prislappen ble i 2019 beregnet til rundt 200 millioner kroner, ifølge proposisjonen fra 2021.

I 2022 ble det brukt snaut 1,3 milliarder kroner på salær til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige. Tallene i statsbudsjettet er ikke brutt ned på de enkelte kategoriene.