Bakgrunnen for klagenemndsaken er at VG i september avdekket at advokat Marianne Klausen, som da ledet Felles klagenemnd, var blitt oppnevnt til tre perioder selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. Nemnda håndterer klager fra studenter, blant annet i saker der de er anklaget for å ha jukset.
Et spørsmål som er blitt reist, er om dette innebærer at en mengde vedtak om utvisning på grunn av juks er ugyldige. Nei, mente både Oslo og Sør-Rogaland tingretter i oktober. Senere kom Nord-Troms og Senja tingrett til samme konklusjon.
Staten vant igjen
Ytterligere en sak er behandlet i lagmannsretten, men der tok retten ikke stilling til betydningen av Klausens deltakelse, ettersom den kom til at studentene uansett ikke var skyldig i fusk. Denne har staten anket til Høyesterett.
Nå har Oslo tingrett avgjort en sak der en student ble utestengt i to semestre for å ha samarbeidet med en annen student. Studenten avviser anklagen, og anfører både at det ikke foreligger juks, og at vedtaket er ugyldig som følge av Klausens deltakelse. I dommen tingretten avsa tirsdag, taper studenten saken fullstendig.
Ikke hatt betydning
Tingretten viser til avgjørelsen Nord-Troms og Senja tingrett avsa i desember, og inntar hele begrunnelsen fra denne dommen:
«Spørsmålet er så om Marianne Klausens deltakelse i behandlingen av [saksøkers] sak medfører at vedtaket 1. mars 2023 er ugyldig. [Saksøker] har anført at Klausens deltakelse innebærer at klagenemnda var uriktig sammensatt på vedtakstidspunktet, og at dette er en absolutt ugyldighetsgrunn uavhengig av om feilen ved oppnevningen av Klausen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Det er mulig at en slik betraktning kan anlegges i tilfeller der en avgjørelse er truffet av feil organ, slik som antydet i Rt-2004-76 avsnitt 55 og Rt-1990-1001 side 1006-1007. I dette tilfellet er imidlertid vedtaket truffet av riktig organ, og feilen knytter seg bare til ett av det kollegiale organets medlemmer. Ved behandlingen av [Saksøkers] sak deltok som nevnt nestleder (...), nemndas to studentmedlemmer og to øvrige medlemmer, slik at nemnda var vedtaksfør uavhengig av Klausen, jf. forskrift om felles klagenemnd § 3 første ledd. Det er da ingen grunn til å kjenne vedtaket ugyldig dersom feilen ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold, jf. for eksempel NOU 1974:43 pkt. 2.4.6 side 22 og Rt-1996-64 side 69-70. Prinsippet i forvaltningsloven § 41 må følgelig anvendes også på feilen ved oppnevningen av klagenemndas leder.
Vedtaket 1. mars 2023 var enstemmig og det er ingen holdepunkter for at Klausens bakgrunn, kompetanse eller synspunkter har hatt betydning for de øvrige nemndsmedlemmenes stemmegivning. Med henvisning til vurderingen over av vedtakets materielle innhold, er det uansett klart at Marianne Klausens deltakelse i saken ikke kan ha hatt noen innvirkning på vedtakets innhold. Selv om Klausen ikke skulle ha deltatt i behandlingen av saken, er vedtaket dermed likevel gyldig.»
Marianne Klausen, som altså ikke lenger leder nemnda, er til daglig partner i Føyen. I tillegg sitter hun i Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.
– Felles klagenemnd gjorde en grundig vurdering av sakene, og kom frem til at vilkårene for å utestenge studentene for fusk var oppfylt. Det er viktig for studentenes rettssikkerhet at de har anledning til å prøve sine saker for domstolen, uttalte Klausen etter de tilsvarende dommene fra oktober.
Til Høyesterett
Dommen Borgarting lagmannsrett avsa i desember, som altså ikke tok stilling til dette spørsmålet, gjaldt spørsmålet om såkalt selvplagiat. Faktum i saken inneholder imidlertid samme problemstilling som de andre sakene, knyttet til betydningen av Marianne Klausens deltakelse.
– Det er viktig for alle studenter, universiteter og høyskoler i Norge at regelverket for fusk, og håndhevelsen av det, er enkelt å forstå. Vi anker dommen i lagmannsretten for å få avklart viktige rettslige spørsmål, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding, i forbindelse med anken.
Saken ligger nå til behandling i ankeutvalget.