To studenter sto i vår frem i Aftenposten og varslet et enormt gruppesøksmål mot Universitetet i Oslo. Erstatningsbeløpet er angitt til 555 millioner kroner, og baserer seg på at minst 2000 studenter feilaktig skal ha fått underkjent utenlandsstudier, og dermed gått glipp av yrkesaktive år.
Påstanden i stevningen er erstatningen skal tilkjennes «studenter registrert ved Universitetet i Oslo i perioden 28. april 2003 til 27. april 2023 som i samme periode fikk avslag på søknad om godkjenning av høyere utdanning uten at universitetet påviste betydelige forskjeller».
Utmeldingssøksmål
I stevningen skriver saksøkerne at de fleste berørte studentene har så små krav at de ikke har interesse av å kjøre noen prosess på egenhånd. Tingretten refererer:
«Gruppesøksmålet begjæres fremmet etter det såkalte "utmeldingsalternativet". Enkeltkravenes størrelse, sammenholdt med risiko for å bli ilagt ansvar for motpartens omkostninger, taler for at et betydelig flertall av kravene ikke kan forventes fremmet ved individuelle søksmål.»
I praksis vil gruppesøksmål være eneste måten de vil ha for å forfølge sine krav, skriver studentene videre, men Oslo tingrett lar seg ikke overbevise. Vilkårene for å reise gruppesøksmål fremkommer av tvisteloven § 35-2, og forutsetter blant annet at de kravene baserer seg på vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag.
– Lite egnet
Tingretten skriver:
«Etter rettens oppfatning er gruppesøksmålsformen lite egnet for erstatningskravene som er fremmet. Dette gjelder uavhengig av om erstatningsansvaret for ugyldige vedtak er objektivt eller krever uforsvarlighet. Vurderingen av hvorvidt det foreligger erstatningsansvar både på objektivt og subjektivt grunnlag vil kunne avhenge av en rekke individuelle forhold. For å bli tilkjent erstatning, må det i tillegg til ansvarsgrunnlag, påvises et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom den skadevoldende handlingen og det økonomiske tapet. Både vurderinger av krav til årsakssammenheng, økonomisk tap og eventuell foreldelse med mer vil kreve individuelle vurderinger. Retten kan heller ikke se at det er grunnlag etter norsk erstatningsrett for en sjablongmessig utmåling, slik saksøkerne har lagt opp til i stevningen. Det vil måtte utmåles et individuelt økonomisk for hver enkelt student med vurdering av forsinkelser i studiet, tapt arbeidsinntekt som følge av dette med mer.»
Konklusjonen er at gruppesøksmålet avvises. Studentene representeres av advokat Bjørn Kvernberg fra Baudenbacher Kvernberg. Han opplyste fredag at han ikke hadde anledning til å kommentere kjennelsen før etter helgen.
Anbefaler pilotsak
Universitetet i Oslo har vært representert av Andreas Hjetland fra Regjeringsadvokaten.
– Staten ved Universitetet i Oslo har i denne saken vært opptatt av at en domstolskontroll av vedtak om faglig godkjenning av utenlandsk høyere utdanning skal skje i en hensiktsmessig form. Det ble derfor krevd avvisning av gruppesøksmålet, fordi denne prosessformen er uegnet for samtlige krav studentene har fremmet, sier Hjetland, og konstaterer at tingretten deler statens syn på at verken de alminnelige vilkårene for gruppesøksmål eller de spesielle vilkårene for utmeldingssøksmål er oppfylt.
– Det er viktig for staten å understreke at kjennelsen ikke betyr at studentene er forhindret fra å få prøvd sakene sine for domstolene, men at et gruppesøksmål hverken er egnet eller hensiktsmessig for en forsvarlig overprøving av studentenes krav, sier Hjetland.
Også tingretten legger til grunn at studentene vil kunne forfølge sine krav på ordinært vis, individuelt.
«Det virker i dette tilfellet mest hensiktsmessig å få belyst de faktiske omstendighetene i et vanlig søksmål først, og at de øvrige sakene deretter kan bli løst utenrettslig etter at en pilotsak avgjort i rettssystemet», skriver tingretten, og tilkjenner inntil videre staten fulle sakskostnader på 41.600 kroner.
.JPG.jpeg?quality=85)
