Hva skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som ble til overs etter sammenslåingen i fjor? Det har vært temaet i søksmålet fra to tidligere domstolledere, Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett.

I fjor tapte de i tingretten, og nå har Hålogaland lagmannsrett behandlet anken, med samme resultat. I søksmålet krevde de to dom på de ikke kan ikke «pålegges nytt embete». Samtidig krevde de å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om tingretten de ledet ikke var blitt nedlagt, men altså uten arbeidsplikt.

Annonse

Vi søker advokat eller advokatfullmektig i Fredrikstad

Ikke enig

Den sentrale anførselen har vært at forflytningsforbudet i Grunnloven § 22, som beskytter dommernes uavhengighet, er til hinder for at Helleland og Olsen kan pålegges «et nytt embete uten domstollederfunksjon og underlagt annen domstolleders instruksjonsmyndighet.»

Hålogaland lagmannsrett er ikke enig. Tvert imot mener lagmannsretten at det ville vært en trussel mot dommernes uavhengighet dersom det ikke skulle skulle eksistere både en rett og en plikt til å arbeide som dommer etter at reformen gjorde lederstillingen overflødig:

«Lagmannsretten er enig med staten i at hensynet til uavhengighet er bedre ivaretatt ved at embetene består med endrede oppgaver, enn om embetene skulle anses bortfalt. Dersom embetene anses bortfalt, ville Olsen og Helleland ikke ha rett eller plikt til å fortsette som dommere. Det å anse omorganiseringen som et bortfall av embetet, kunne åpne for at dersom staten ønsket å fjerne en dommer, kunne dette oppnås ved en omorganisering.»

Tok inn forbehold

Retten legger også stor vekt på at det siden slutten av 1800-tallet har vært fast praksis å ta med en setning i domstolledernes kontrakt om at «Embetsmanden skal være pligtig til uden Erstatning at finde sig i de Forandringer (...) maatte blive bestemt med Hensyn til Embedets Forretningskreds og (...) udstrækning».

Lagmannsretten legger til grunn at dommerembeter i «ikke ubetydelig grad kan fratas og tillegges funksjoner som ledd i en saklig begrunnet omorganisering, uten at dette rammes av forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 andre ledd».

De to forhenværende domstollederne meldte seg inn i LO-forbundet NTL mens diskusjonen om reformen pågikk, og det er det derfor LO juridisk som har ført saken i domstolene.

– NTL mener at det er viktig at domstolledere har et embetsvern, og at embetsvernet også omfatter embetet som domstolleder. Lagmannsrettens dom betyr at de fleste domstolledere må forholde seg til at de ved en fremtidig omorganisering ikke har embetsvern for domstollederrollen. NTL er uenig i at embetsvernet skal begrenses slik, og NTL vil derfor støtte en anke til Høyesterett, sier advokat Rune Lium, som sammen med Nina Kristiansen Wærnhus har representert Olsen og Helleland.

Annonse

Bli en del av vårt ledende M&A- og kapitalmarkedsteam!

Fulle sakskostnader

NTL dømmes, i solidaransvar med de to dommerne, til å dekke statens sakskostnader på nesten 600.000 kroner for to instanser. Staten har vært representert ved Regjeringsadvokaten.

– Vi er godt fornøyd med dommen. I likhet med tingretten har lagmannsretten kommet til at Olsen og Hellelands embeter er videreført etter strukturreformen. Lagmannsretten er enig i at hensynet til deres uavhengighet er bedre ivaretatt ved at embetene er videreført med endrede oppgaver, enn om embetene skulle anses nedlagt, sier Kristoffer Nerland, som har prosedert saken sammen med Kirsten Berger.

Hele dommen finner du her.