Påtale er justisvinneren i regjeringsplattformen

Regjeringsplattformen som ble lagt frem torsdag kveld, viderefører under kapittelet «rettsstat og rettergang» i hovedsak det som sto i den forrige erklæringen. Men én setning er kommet inn som overhodet ikke fantes sist: Regjeringen vil nå «prioritere en styrking av påtalemyndigheten, og følge opp Påtaleanalysen».

Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, sier det er to grunner til at dette nå er løftet frem.

– For det første har man sett at det kanskje er en liten flaskehalstendens på påtalesiden. For det andre har politiet fått en del kritikk, både på fremdrift og kvalitet i etterforskningen. I dette arbeidet har påtalemyndigheten både en kontrollfunksjon og en veilederrolle. Vi ønsker at Riksadvokatembetet skal tettere inn prosessen, og ønsker derfor å styrke den høyere påtalemyndighet. De midlene som varsles med denne formuleringen, skal derfor blant annet gå blant til Riksadvokatembetet, i tillegg til at vi også vil styrke den øvrige påtalemyndighet, sier Frølich til Rett24.

Intet nytt for domstolene

Påtaleanalysen, en NOU fra 2017, anbefalte kraftig opprustning av påtalemyndigheten. Dette ble blant annet begrunnet i de samfunnsmessige besparelsene utvalget mente et slikt løft vil kunne gi. Utvalget skrev:

«Selv en marginal reduksjon i kostnadene ved kriminaliteten med én promille vil medføre en innsparing på 88 millioner kroner. Og ambisjonene bør være vesentlig høyere enn som så. Utgiftene man sparer ved dette, antas å være langt høyere enn de konkrete utgiftene man må betale. I realiteten snakker vi her om «utgifter til utgiftsreduksjon».(...) Utvalget mener det er vanskelig å finne andre statlige etater hvor en så vidt beskjeden investering, vil kunne gi høyere avkastning.»

At regjeringen nå sier den vil følge opp Påtaleanalysen, med andre ord en en klar føring for budsjettprioriteringen. Domstolene har derimot ikke fått noen ny setning.

– Vi hadde forventet noe mer tekst med hensyn til en nødvendig satsing på domstolene, sier domstolsdirektør Sven Marius Urke, som samtidig understreker at han er svært fokuset på påtaleutredngen er både viktig og svært bra.

Skille politi og påtale?

I plattformen står det videre at regjeringen ønsker å «utrede fordeler og ulemper» ved å skille politi og påtalemyndighet. Dette er en formulering som også fantes i den forrige plattformen, Jeløya-erklæringen.

– Denne formuleringen er ikke helt ny, men jeg vil si den har fått en fornyet aktualitet, blant annet fordi Politijuristene nylig snudde, og gikk inn for et slikt skille, sier Frølich.

Leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm, er svært begeistret over de nye formuleringene i regjeringsplattformen.

– Dette er veldig bra for oss. Jeg opplever erklæringen som en stor seier, og dette viser at det politiske arbeidet Politijuristene har drevet med over lang tid, har gitt avkastning. Her skal æren gis til Sverre Bromander, jeg har bare vært leder en par måneder, men dette er kjempebra. Vi fryktet jo at påtaleanlysen lå i en skuff, men nå ser det ut som om regjeringen forplikter seg til å følge den opp, sier Skjold-Frykholm.

Hele listen

Hele plattformen kan du laste ned her. Politi og kriminalitetsbekjempelse har nå fått sitt eget kapittel, men under overskriften «Rettsstat og rettergang» er de fire partiene blitt enige om å:

• Fastsette salærsatsens størrelse i statsbudsjettet etter konsultasjoner med Advokatforeningen.
• Vurdere rettshjelpsutvalgets arbeid med en reell styrking av rettshjelpsordningene.
• Prioritere en styrking av påtalemyndigheten, og følge opp Påtaleanalysen.
• Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i tilknytning til statlig makt- og myndighetsutøvelse i politi, domstoler og kriminalomsorgen.
• At private aktører og sosiale entreprenører i større grad skal bidra til at innsatte rekrutteres til arbeidslivet.
• Legge til rette for at nye digitale arbeidsmetoder tas i bruk for å bidra til en mer effektiv ressursbruk.
• Styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
• Gjennomgå strafferammene og lovverket, og effektivisere inndragning for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
• Arbeide for å opprette et bransjestyrt og digitalt «Nemndenes hus» i Norge.
• Ta initiativ til et bredt samarbeid om nye retningslinjer for å avvikle store straffesaker mer effektivt, og at arbeidet med hurtigspor i domstolene i mindre straffesaker skal fortsette og utvides til flere domstoler.
• Gjennomføre tiltak som effektiviserer straffeprosessen i enkeltsaker uten at rettssikkerheten svekkes. Blant annet skal mekanismene for siling av anker til lagmannsretten, gjennomgå ressursbruk, tidsbruk og kostnadstyper og utrede muligheter for å øke andelen av tilståelsessaker (her kan det virke som om regjeringspartiene har gjort en redigeringsfeil, red.anm.)
• Følge opp straffeprosesslovutvalgets innstilling med tiltak som bidrar til effektivisering og som gjenspeiler endringer i kriminalitetsbildet og den samfunnsmessige utviklingen.
• Trappe opp arbeidet med å innføre lyd- og bildeopptak i norske domstoler.
• Tydeliggjøre regelverket for mistenktes rett til innsyn i egen sak i forbindelse med oppfølgingen av straffeprosesslovutvalgets utredning.
• Utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.