Voldtektsutvalget ble oppnevnt i fjor vinter, for å utrede blant annet straffeforfølgningen av voldtektssaker. Utvalget leverte sin NOU i mars i år, og konstaterte der at voldtekt er et underkommunisert samfunnsproblem, som ikke i tilstrekkelig grad prioriteres av i politiet og påtalemyndigheten.

For å bøte på dette foreslo utvalget blant annet at det skulle opprettes en egen voldtektsenhet i Kripos, og at det skulle innføres tidsfrister for beramming av slike saker i domstolene.

Ikke enig

Dette er påtalemyndigheten ikke udelt begeistret for, viser høringsuttalelsene som ble avgitt før sommeren. Riksadvokaten påpeker at voldtekt er et prioritert saksområde, som over tid har «vært gjenstand for en relativt omfattende fagledelsesinnsats». Heller enn å opprette nye organisatoriske enheter, bør det prioriteres nok ressurser til å gi alle prioriterte områder tilstrekkelig oppmerksomhet, mener Riksadvokaten.

Det nasjonale statsadvokatembetet peker på at det frem til 2019 fantes en egen voldtektsenhet i Kripos, men at denne ble nedlagt nettopp for å styrke fagmiljøene lokalt.

Oslo statsadvokatembeter skriver at en egen seksjon ved Kripos etter deres syn «ikke er et fornuftig tiltak», og fremhever at det de siste 20 årene har vært «betydelig oppmerksomhet rundt behandlingen av voldtektssaker».

Vil ikke flere frister

Videre møter forslaget om å sette egne frister for etterforskning og beramming av voldtektssaker unison motbør fra påtalemyndigheten. Oslo statsadvokatembeter skriver:

«Etter vår oppfatning vi krav til saksbehandlingstid, som foreslås i utredningen, neppe ha noen betydning for fremdriften av etterforskningen. Utvalget anbefaler også at det innføres frister for domstolenes beramming av saker om voldtekter av barn og voksne. Det er i alles interesse at hoved- og ankeforhandlinger i denne type saker finner sted så fort som mulig, både av hensyn til fornærmede og tiltalte. Generelt erfarer vi at domstolene lar prinsippet om fritt forsvarervalg medføre en uforholdsmessig forsinkelse av både hovedforhandlinger og ankeforhandlinger både i denne sakstype og i mange andre saker. Om domstolenes praksis vil endres ved innføring av en frist som foreslått, er usikkert. Oslo statsadvokatembeter er kritisk til å særbehandle denne sakstypen når det gjelder berammelse. En slik særbehandling vil medføre at domstolsbehandlingen av andre alvorlige straffesaker vil bli forsinket. Dessuten vil en slik prioritet når det gjelder beramming ofte måtte medføre at en annen statsadvokat enn den som har tatt ut tiltalen og dermed kjenner saken, vil måtte tre inn som aktor, noe som er lite effektiv utnyttelse av påtalemyndighetens
ressurser.»

Urealistiske frister

Politidirektoratet skriver at dersom det skal settes slike frister, så må ha en faktisk mulighet til å kunne bli overholdt. «Urealistiske frister som ikke blir overholdt eller saker som ikke blir godt nok opplyst for å overholde frist, kan bidra til svekket tillit fra innbyggerne. Det er en kjennsgjerning at voldtektssaker og straffesaker generelt har blitt mer tidkrevende å etterforske, særlig på grunn av økt (digital) informasjonsmengde», skriver POD. 

Heller ikke domstolene støtter tanken om berammingsfrister. Borgarting lagmannsrett påpeker at dette vil kunne føre til lengre saksbehandlingstid i saker som for eksempel mishandling i nære relasjoner, vold og seksuell omgang med barn. Domstoladministrasjonen er på samme spor, og skriver at frister for hoved- eller ankeforhandling i voldtektssaker kan medføre økt saksbehandlingstid i andre sakstyper, med mindre domstolene tilføres nye ressurser.

Heller ikke Advokatforeningen støtter innføringen av frister for beramming, og skriver at berammelse av voldtektssaker, etter deres erfaring, allerede prioriteres av domstolen.

Hele høringen finner du her.