Bakgrunnen er en sak Eidsivating lagmannsrett avgjorde i november, der en mann i 30-årene sto tiltalt for seksuell omgang med barn under 16. Lagmannsretten la vekt på at det var tale om gjentatte tilfeller av seksuell omgang før fornærmede var blitt 16 år, at mannen betalte for gjerningene, og at forholdet dem imellom bar preg av utnyttelse.
Dommen ble ett år og én måneds fengsel, og sentralt i saken sto at han hadde kommet i kontakt med guttene gjennom Snapchat. Aktor mente mannen derfor burde fradømmes retten til å ha brukerkonto på Snapchat i to år fremover.
Kontakt med venner
Spørsmålet har vært om det å ha Snapchat-konto er en «aktivitet» i straffelovens forstand, og om forbudet vil være uforholdsmessig ut fra uforholdsmessig tyngende, i lys av både ytringsfrihet og retten til privatliv.
Tiltalte har forklart at Snapchat er hans hovedplattform for kommunikasjon med omverdenen, og at «mange av hans venner ikke vil bruke alternative plattformer som Facebook og Instagram»
Eidsivating var enig med påtalemyndigheten og pekte på at fortsatt ville kunne bruke andre sosiale medier. Mannen anket denne delen av avgjørelsen til Høyesterett, og i februar besluttet ankeutvalget å slippe saken inn.
Ikke uforholdsmessig
Fredag kom konklusjonen, og Høyesterett er enig med Eidsivating. Førstvoterende påpeker at forarbeidene understreker viktigheten av ikke å gå for langt i å forby «mer alminnelige aktiviteter», som for eksempel «å sykle eller stå på rullebrett, med mindre forbudet begrenses til å gjelde et avgrenset område». Likevel:
«Som tidligere nevnt fremgår det av forarbeidene at rettighetstap skal anvendes med varsomhet og bare der tungtveiende grunner tilsier det. Forarbeidene gir videre uttrykk for at domstolene skal være spesielt varsomme med å nedlegge generelle forbud mot mer alminnelige aktiviteter.
(...)
Jeg har likevel kommet til at allmenne hensyn i dette tilfellet tilsier at A bør dømmes til et slikt rettighetstap. Jeg legger da særlig vekt på behovet for å beskytte mindreårige mot slik bruk av sosiale medier som det er tale om i denne saken. A har brukt Snapchat overfor flere fornærmede, og dette er den andre saken der A dømmes etter ha å brukt Snapchat på denne måten. (...)
Snapchat er et mye brukt sosialt medium, men det finnes likevel alternativer som A kan bruke, selv om en del av hans venner er skeptiske til å bytte plattform. Tidsavgrensningen til to år i kombinasjon med soning av fengselsstraff gjør på den ene siden forbudet mindre effektivt, men på den andre siden gjør det også forbudet mindre inngripende overfor ham.»
Retten mener forbudet må karakteriseres som inngrep både i ytringsfrihet og retten til privatliv, men at det etter den konkrete vurderingen ikke er å anse som uforholdsmessig.
– Det er bra at Høyesterett var enig med oss i at det å ha snapchatkonto er en menneskerett, men leit for klienten at han ikke kan bruke den på et par år. Den faktisk virkningen av forbudet er jeg mer usikker på, sier forsvarer John Chr. Elden.
Dommen finner du her.
