Opprinnelig handlet EØS-trygdesaken om primært arbeidsavklaringspenger og sykepenger. De drøyt 50 straffesakene som ble gjenåpnet i den opprinnelige NAV-saken, handler alle om at den trygdede har tatt med seg disse ytelsene til andre EØS-stater.
Senere ble det reist spørsmål om ytterligere en ytelse, nemlig den såkalte overgangsstønaden. I fjor kom EFTA-domstolen til at også denne var blitt feilpraktisert. Som for de andre ytelsene får dette virkning bakover i tid, slik at man i realiteten står overfor 28 år med feil praksis.
Forlenget setteriksadvokaten
Dermed startet arbeidet med å finne ut hvor mange som urettmessig er blitt straffet for trygdebedrageri av overgangsstønad.
Les: EFTA-domstolen slår ned på nok en trygderegel
Et søk Rett24 gjorde i Lovdata i fjor, viste at stort sett alle straffedommene som gjaldt overgangsstønad handlet om andre forhold enn utenlandsopphold, typisk at man har løyet om at man er enslig når man egentlig ikke er det. Overgangsstønad er en økonomisk støtte som gis til enslige mødre eller fedre med barn under 8 år. Det finnes imidlertid svært lite førsteinstanspraksis på dette temaet i Lovdata.
I statsrådet fredag ble professor Henry John Mælands virke som setteriksadvokat i NAV-sakene forlenget atter en gang, denne gangen frem til nyttår.
Årsaken er at de ikke rakk å bli ferdig med alle disse sakene før sommeren, slik ambisjonen opprinnelig var.
Minst fire saker
Mæland opplyser at han til nå har gjennomgått 29 straffesaker om slik familieytelser. Av disse er fire begjært gjenåpnet.
– Vi trodde vi skulle bli ferdig innen 1. juli, men det er endel saker der vi er avhengig av å få flere opplysninger fra NAV, og ofte må dette innhentes fra andre land. Dette har tatt mer tid enn jeg så for meg i mars. Det er fortsatt fem-seks saker vi ikke har klart å sluttbehandle. Vi håper å ha disse klare i løpet av september-oktober.
– Fire saker er allerede begjært gjenåpnet, sier du. Vil du si det er sannsynlighetsovervekt for at det blir flere?
– Ja, det vil jeg si. Samtidig ser vi at det er færre gjenåpninger i disse sakene, enn det var i det som var den opprinnelige NAV-saken, om vi skal kalle det det. Det skyldes blant annet at mange av straffesakene handler om tilfeller der ytelsen er eksportert til land utenfor EØS-området, sier Mæland.
En av straffedommene Rett24 har sett på i dette komplekset, gjaldt en kvinne som fikk seks måneders fengsel, hvorav to måneder betinget, for grovt bedrageri. Grunnlaget var at hun over to år hadde forledet det lokale NAV-kontoret til å tro at hun oppholdt seg i Norge, mens hun egentlig var i Spania.
Totalt fikk hun på denne måten utbetalt over 300.000 kroner i overgangsstønad.
Hvorvidt denne saken er blant de som er begjært gjenåpnet, er ennå ikke kjent.
