Noe av det siste den regjeringen Solberg gjorde før valget i 2021, var å oppnevne Embetsmannsutvalget. Utvalget ble bedt om å «foreta en helhetlig gjennomgang av embetsmannsordningen».
Tingrettsdommer Therese Smith Ulseth ble oppnevnt som utvalgsleder, og like før sommeren overleverte hun utvalgets utredning til lovendringer. Ett av forslagene de lanserte, var at man skal slutte å utnevne statsadvokater i statsråd.
Disse skal i stedet ansettes av riksadvokaten, og ha status som vanlige statstjenestemenn.
Høringsfristen ute
Utvalget skrev:
«Det overordnede nivået i påtalemyndigheten kan instruere om hvordan en sak skal behandles og avgjøres, og som hovedregel omgjøre vedtak truffet av underordnede nivåer (...). Dette bidrar til å trygge beslutningsprosessen og svekker behovet for et særlig vern i stillingen for statsadvokatene og politi- og visepolitimestrene.»
Sist uke gikk høringsfristen ut på forslaget, og det er en samlet påtalemyndighet som tar til dels kraftig avstand fra forslaget. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud skriver:
Riksadvokaten støtter ikke dette forslaget. Statsadvokatene, politimestrene og visepolitimestrene bør forbli embetsmenn med det stillingsvern som dette gir. (...) Uavhengigheten skal særlig sikre og skape tillit til at påtalemyndighet kun utøves etter saklige og objektive strafferettslige og påtalefaglige kriterier. Ved vurderingen av behovet for et særlig stillingsvern er det riksadvokatens syn at påtalemyndigheten har mer til felles med domstolenes rolle innen justissektoren enn med statsforvaltningen for øvrig, især ved behandling av enkeltsaker i straffesakskjeden.»
Leder av Statsadvokatenes forening Oddbjørn Søreide skriver peker på nyhetsbildet de siste månedene knyttet til politikeres habilitet og aksjehandel, og mener disse illustrer betydningen av påtalemyndighetens uavhengighet:
«Påtalemyndigheten er en helt avgjørende premissleverandør for at domstolene skal kunne opptre uavhengig. Uten en tilstrekkelig uavhengig påtalemyndighet vil dette gå ut over tilliten til myndighetene, og domstolenes uavhengighet vil i praksis bli en illusjon.»
– Rettsstatens tillit i spill
Statsadvokatenes foreningen mener det er ikke tilstrekkelig at kun ledelsen av påtalemyndigheten sikres uavhengige embetstitler, ettersom det ut fra organisering og ressurssituasjon i praksis er statsadvokatene som beslutter tiltale, uten at embetsleder involveres.
«Når man vurderer å sette rettsstatens tillit, og påtalemyndighetens frihet og uavhengighet i spill, bør dette gjøres etter nøye og grundige overveielser. Statsadvokatenes forening kan ikke se at tiden er moden for et slikt sjansespill», skriver foreningen.
Oslo statsadvokatembeter er hjertens enig, og fremhever at internasjonalt ser ut til å være en tendens til å se på påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet under ett, som et spørsmål om rettssystemets uavhengighet:
«På denne bakgrunn er det overraskende og svakt begrunnet at utvalget konkluderer med at statsadvokatene kan fases ut av embetsordningen. Slik vi forstår utredningen er det instruksjonsmyndigheten innad i påtalemyndigheten som er utslagsgivende for utvalgets konklusjon. (...) Vi er av den oppfatning at utvalget tillegger instruksjonsmyndigheten vesentlig for stor betydning når utvalget slår fast at instruksjonsmyndigheten "bidrar til å trygge beslutningsprosessen og svekker behovet for et særlig vern i stillingen for statsadvokatene"».
Samme synspunkter fremkommer både fra Økokrim, Politijuristene og de andre statsadvokatembetene. De andre yrkesgruppene som berøres av utredningen, og da særlig dommerne, kommenterer ikke forslaget knyttet til statsadvokatene. Politijuristene skriver:
«Det fremstår som et paradoks at utvalget nå, kort tid etter lovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet, har funnet å rokke ved uavhengigheten ved å foreslå et redusert stillingsvern for deler av påtalemyndigheten.»
Kritikk fra LO
Utvalget som fremmet dette forslaget, ble som nevnt oppnevnt av den forrige regjeringen. I hvilken grad regjeringen Støre tenker bruke tid på å følge opp et forslag som springer ut av den borgerlige regjeringens utvalg, er et åpent spørsmål. For forslagets videre skjebne er det imidlertid av interesse at LO er klart negativ. LO skriver:
«LO mener, i motsetning til utvalget, at statsadvokatene, politimestrene og visepolitimestrene bør være embetsmenn. Disse har i kraft av sin stilling et særlig behov for vern og uavhengighet. Av den grunn bør de også omfattes av embetsordningen.»
LO er dessuten kritisk til utvalgets forslag om at uavsettelige embetsmenn skal kunne avskjediges administrativt, uten å gå via domstolene. LO skriver:
«LO støtter ikke forslaget, og mener at det i praksis vil medføre at avskjedsvernet – som i stor grad er et prosessuelt vern – blir uthulet. (...) Utvalget begrunner også forslaget med at kontroversielle saker med avskjed av embetsmenn vil få kritisk dekning av media og slik sett være underlagt en form for demokratisk kontroll. Utvalget legger dette til grunn, selv om saker om avskjed ikke publiseres på «Offisielt fra statsråd». LO viser til at formålet med embetsordningen er at den skal være robust i mer omskiftelige forhold. I et slikt perspektiv, er det naivt å legge til grunn at pressen kan være en tilstrekkelig kontrollør. Pressens mulighet til å drive en demokratisk kontroll, krever også innsyn, noe en ikke kan ta for gitt en slik situasjon. En prosess for domstolene, åpner for innsyn på en annen måte.»
Utvalget foreslo også å gjøre domstollederstillingene til åremålsstillinger. Dette er i tråd med hva mindretallet i Domstolkommisjonen foreslo, og forslaget får tommel ned fra samtlige høringsuttalelser fra domstolene.
«Det er avgjørende at domstollederne er og fremstår som helt uavhengige», skriver Borgarting lagmannsrett.
Hele høringen finner du her.
