Etter en omstridt artikkel i Aftenposten i 2011, har den tidligere fotball-lederen Morgan Andersen vært inn og ut av rettssaler. I en periode var han representert av advokat Per Danielsen, og det er sakskostnadene knyttet til dette som nå har vært behandlet av Borgarting.

Andersens strid med Aftenposten endte i 2015 med at Høyesterett, under dissens, frikjente avisen for rettsstridig ærekrenkelse. Deretter oppsto det strid med forsikringsselskapet om omfanget av rettshjelpdekningen.

Av dommen fremkommer det at Andersen og Danielsen har ulike oppfatninger av hva som egentlig ble avtalt med hensyn til salæret. I tillegg mener Danielsen at Andersen brøt avtalen dem imellom da han forlikte saken, slik at Danielsen ikke fikk mulighet til å innkassere den potensielle gevinsten som lå i et søksmål.

«Takk for trusler»

Av dommen fremkommer det at Danielsen, i en epost sommeren 2016, skrev til Andersen:

«Jeg presiserer at du ikke kan inngå forlik uten min godkjennelse.

Forlik kan føre til at jeg blir påført tap. Blir jeg det, varsler jeg at jeg blir tvunget til å holde deg ansvarlig for hele kravet og saksomkostningene på vår side. Forutsetningen for vår avtale er jo at jeg har tatt risiko for å få mulighet til å vinne mot Sparebank 1. Fratar du meg den muligheten, vil det i tilfelle være avtalebrudd.

Du bør ved forlik i tilfelle være villig til å betale mellomlegget mellom kravet vi har i saken og det forliksbeløp som eventuelt tilbys - er du det? Hvor mye i mellomlegg er du i tilfelle villig til å dekke?»

Andersen svarer:

«Takk for svar og trusler Per. Dine feilaktige påstander er et så grovt overtramp som skaper mistillit i fremtiden. Jeg kommer tilbake til deg.»

Borgarting kommer til at klientavtalen innebar at Danielsen påtok seg oppdraget uten at Andersen skulle påføres noen kostnader ut over forsikringsdekning eller fri rettshjelp, og at Advokatfirmaet Danielsen selv tok risikoen for at det ble gitt slik dekning.

Deretter mener retten at Andersen hadde rett til å inngå forliket:

«Lagmannsretten finner det klart at Andersen aldri avtalerettslig hadde forpliktet seg overfor Advokatfirmaet Danielsen til å fullføre søksmålet mot Sparebank 1 til det forelå rettskraftig dom i saken (...) og at rettsforliket heller ikke kan anses som noen bristende forutsetning for avtalen.

(...)

Lagmannsretten finner det klart at Andersen ved å inngå rettsforliket ikke opptrådte illojalt overfor Advokatfirmaet Danielsen. Som nevnt over var Andersen selv eksponert for en betydelig risiko ved søksmålet, til tross for at den grunnleggende forutsetning hadde vært at han ikke skulle ha noen risiko eller kostnader knyttet til spørsmålet om forsikringsdekning. Dette må tilsi at Andersen hadde relativt vidt spillerom for å inngå forlik med forsikringsselskapet uten at dette kunne anses som illojalt overfor Advokatfirmaet Danielsen. Lagmannsretten er også enig med tingretten i at slik saken mot Sparebank 1 sto, var det et godt forlik Andersen inngikk med forsikringsselskapet.»

Den omstridte advokatregningen fra Danielsen mot Andersen, var på drøyt 1,1 millioner kroner. Retten foretar en omfattende drøfting av de underliggende omstendighetene, og kommer til at Andersen ved å inngå forliket på noen ikke opptrådte illojalt eller på annen måte brøt avtalen med Advokatfirmaet Danielsen:

«Det bemerkes for øvrig at advokat Danielsen etter Regler for god advokatskikk punkt 1.2 annet ledd hadde plikt til å ivareta Andersens interesser uten tanke på personlig fordel eller risiko.»

Vil anke

Per Danielsen varsler at avgjørelsen vil bli anket til Høyesterett.

– Saken reiser prinsipielle spørsmål om hva som skal gjelde når en klient bryter inngått no cure no pay-avtale med sin advokat, så dommen vil bli anket. Blir dommen stående, kan ikke advokater inngå gunstige avtaler for klientene sine hvis ikke domstolene hjelper til med å få innholdet i avtalen gjennomført, hvis klienten ikke følger avtalen. På dette punkt er dommen skadelig for klienter som vil ha no cure no pay-avtaler i fremtiden. No cure no pay-avtaler bør være kommet for å bli. Men da kan ikke klienten bryte avtalen uten konsekvenser, mener vi. Avtaler må gå begge veier, og må holdes, sier Danielsen.

Han fremholder at den inngåtte avtalen var god for Andersen, og at advokatfirmaet ble påført et omfattende tap ved at Andersen forlikte, i stedet for å forfølge saken.

– Lagmannsretten er kommet til at «no cure no pay-avtalen» falt bort, men analyserer ikke godt nok hva som da trer i stedet. Vi mener det følger av alminnelig kontraktsrett og disiplinærpraksis at man i slikt tilfelle må utfylle med ny avtale, sier Danielsen.

Borgarting kommer til at Andersen skylder Danielsen totalt 50.000 kroner for jobben som ble gjort, og Danielsen pålegges full sakskostnader for både tingrett og lagmannsrett, på til sammen 700.000 kroner.

– Min klient er fornøyd med dommen og resultatet, som er i tråd med denne sidens anførsler, sier Andersens prosessfullmektig, Håkon Bodahl-Johansen.

(Note: Forfatteren av denne artikkelen var ansatt som redaksjonell leder i Aftenposten da striden med Morgan Andersen oppsto i 2011, men har aldri hatt direkte befatning med den aktuelle artikkelen, red.anm.)