Bakgrunnen for saken Hordaland tingrett avgjorde i januar, er en mann som for ti år siden ringte rundt og advarte kvinner om en mann han mente var ute etter å utnytte dem. Mannen han advarte dem mot hadde på et tidspunkt vært sammen med «varslerens» eks-samboer.
Adferden var av en slik karakter at mannen til slutt ble kontaktet av politiet og bedt om å slutte med telefonene, fordi han ble oppfattet som ubehagelig og skremmende.
«Regelrett gal»
Seks år senere, i 2020, kom det til en sivil sak i forbindelse med et vedtak om tilbakekall av våpenlisens. I den anledning ble politiets operative logg fra 2014 fremlagt. Dermed fikk mannen innsyn i hva politiet hadde notert i 2014. Den aktuelle tjenestemannen hadde loggført at mannen fremstod «regelrett gal på telefonen», som «psykisk syk, paranoid» og med «forvrengt virkelighetsoppfatning».
Hvilken tjenestemann som hadde gjort disse notatene var sladdet, og det er denne sladden som er utgangspunkt for den nå verserende saken. Den omtalte mannen oppfatter skildringene fra PO-loggen som krenkende, og vil ha identiteten til vedkommende. Denne innsynsbegjæringen avslo POD, under henvisning til at den registrerte ikke har rett til innsyn i opplysninger om andre enn den registrerte selv.
Da spørsmålet kom opp i Hordaland tingrett i fjor, konstaterte tingretten for det første at det ikke eksisterer noe relevant rettspraksis, og at ordlyden isolert sett ikke gir svar på hva som er innbefattet i begrepet opplysninger «om seg selv». Etter en helhetsvurdering kom tingretten til at de beste grunner talte for å inkludere navnet på tjenestepersonen i begrepet.
– Klart betenkelig
POD anket, og nå har lagmannsretten kommet til motsatt konklusjon. Gulating skriver:
«Det ville klart være betenkeligheter med en så omfattende innsynsrett som A påstår, fordi det kunne fått betydning for vurderingene til den som registrerte opplysningene. Hvis navnet på den som registrerte opplysningene ble kjent for den som er registrert ville det oppstå risiko for at personen kunne bli oppsøkt, eller på annen måte kontaktet av den registrerte. Det kunne igjen få betydning for hva som registreres og hvilke opplysninger og vurderinger som nedtegnes. Det ville vært klart uheldig om det oppsto risiko for at personen som mottar opplysninger ser hen til slike hensyn.»
Lagmannsretten mener at når disse mothensynene i er drøftet i forarbeidene, så taler det for at lovgiver aldri mente å inkludere tjenestepersonens navn i innsynsretten.
Strid om GDPR
Saksøkeren pekte i lagmannsretten at GDPR gir rett til innsyn i «all tilgjengelig informasjon om hvor personopplysningene stammer fra», og at dette må slik innsynsretten også omfatter hvem som har notert opplysningene.
Lagmannsretten viser vedrørende dette til en EU-dom (Pankki), der EU-domstolen kom til at retten til innsyn ikke omfattet opplysninger om hvilke personer som hadde behandlet personopplysningene.
«Også dette understøtter at det ikke er noen grunn til å fortolke politiregisterloven § 49 slik at opplysninger om hvem som har registrert opplysninger ikke er en opplysning om seg selv», skriver Gulating.
Staten tilkjennes fulle sakskostnader for begge instanser. Saksøkeren representeres av Tor Øystein Enge fra Law.no.
– Klienten er dypt uenig i lagmannsrettens dom. Ettersom både partene og domstolene er enige om at dette ikke har noen avklaring i rettspraksis, vurderer vi nå om den skal ankes til Høyesterett, sier Enge.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
