I forbindelse med at en kompis av politibetjenten var blitt varetektsfengslet, siktet for mishandling i familieforhold, ble politibetjenten innkalt til avhør. Dette skjedde i april i år.
Mot slutten av avhøret ble politibetjenten forelagt en beslutning fra tingretten om tredjemannsransaking av hans telefon. I stedet for å gi fra seg sin private telefon, overleverte politibetjenten da tjenestetelefonen sin til etterforskerne.
En halv time etterpå ringte betjenten til sjefen sin, og forklarte at det var skjedd en «kjempefeil». Hans private telefon var nemlig blitt totalt knust i et snøscooteruhell noe tid i forveien, og han hadde derfor den siste uken kun brukt tjenestetelefonen.
Leverte kokvarm telefon
Kort tid etter dette oppsøkte betjenten på nytt etterforskeren, for å overlevere restene av sin private Iphone. Etterforskeren forklarte i Vestre Finnmark tingrett at telefonen da lå i en brødpose, smadret, delvis bøyd og «kokevarm». På direkte spørsmål fra etterforskeren, benektet betjenten å ha knust telefonen rett før overleveringen.
Etterforskeren følte seg ikke overbevist, og innhentet teledata fra operatøren. Utskriften viste at den aktuelle telefonens unike IMEI-nummer hadde vært i bruk – med politibetjentens private SIM-kort – frem til cirka en time før det varmeutviklende vraket ble levert i en brødpose.
Vestre Finnmark tingrett legger vekt på at betjenten har gitt flere ikke helt like redegjørelser for hvor og når telefonen angivelig ble ødelagt, og konkluderer med at han har gjort det selv, for å hindre etterforskningen av sin egen kompis:
«Retten har ikke funnet grunn til å feste lit til tiltaltes forklaring. Etter rettens syn fremstår tiltaltes forklaring som oppkonstruert for å forsøke å unndra seg straffeansvar eller tap av stilling som tjenestemann.
Retten har derfor funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte ødela telefonen den 4. april kort tid etter at han forlot avhøret, etter samtalen med forsvarer B kl.12.59.46, og før han leverte det ødelagte apparatet til C. Videre har retten funnet det bevist at apparatet ikke ble ødelagt ved et uhell, men ved en bevisst handling fra tiltaltes side.»
– Ødeleggende for tilliten
Påtalemyndigheten la ned påstand om ubetinget fengsel i 21 dager, samt fradømmelse av stillingen. Tingretten er enig i begge deler, og mener det ville være «ytterst problematisk og helt ødeleggende for tilliten til politiet» om mannen skulle få gå tilbake til sin stilling som politibetjent. Tingretten skriver:
«Forutsetningen for et velfungerende politi er at innbyggerne har tillit til politiet. (...) Det vil etter rettens vurdering ikke være mulig for allmennheten fremover å kunne ha den nødvendige tilliten til tiltalte som polititjenestemann. Tilsvarende vil det ikke være mulig å opprettholde den nødvendige tillit som må foreligge på alle nivåer internt i politiet. Ved utøvelse av polititjeneste og politimyndighet må den nødvendige tillit også foreligge mellom kollegaer innad i politiet og mellom tiltalte som ansatt og hans overordnede. Retten kan vanskelig se for seg at den nødvendige tilliten på noe vis vil kunne la seg gjenopprette.»
Tingretten fremhever også at mannen selv har arbeidet som politietterforsker, og derfor var svært godt kjent med betydningen av tidlig bevissikring.
Reddet bevisene
Forsvarer Espen Henrik Johansen anførte at betjenten måtte frifinnes, ettersom det rent faktisk ikke ble ødelagt noen bevis. Kripos klarte nemlig, i etterkant, å hente ut alle relevante data fra det gjenværende vrakgodset. Tingretten er ikke enig dette, og mener handlingen skal regnes som fullbyrdet bevispåvirkning, ettersom skadene vanskeliggjorde undersøkelsen av gjenstanden.
«Ved reaksjonsfastsettelsen har retten særlig vektlagt at tiltalte er en polititjenestemann, som hadde alle forutsetninger for å forstå de negative effektene av sin handlemåte», skriver tingretten, og lander i tråd med aktors påstand på 21 dagers fengsel.
– Jeg har gjennomgått dommen med klienten, som har bestemt seg for å anke. Denne anken skal jeg da selvsagt begrunne innen fristen, så siste ord er ikke sagt i denne saken. Det er for det første en problemstilling at det rent faktisk ikke er ødelagt noen beviser i denne saken, og dessuten er det vår oppfatning at straffutmålingen uansett fremstår som vesentlig for streng, sier forsvarer Espen Henrik Johansen.