Den tiltalte politibetjenten, som jobber i forebyggende enhet, hadde mottatt anonym informasjon om at 15-åringen sto bak et væpnet ran innad i et ungdomsmiljø tidligere samme kveld. Jourhavende konkluderte med at dette ikke var nok til å beslutte ransaking. I stedet dro betjenten, sammen med to kolleger, hjem til gutten, og banket på.

Han var da ikledd hjelm og skuddsikker vest. De to kollegene var i tillegg bevæpnet.

Annonse

Haavind inntar Nord-Norge for vår nye storsatsning! Vil du være med?

Uenige om formålet

Etter anmeldelse fra gutten, valgte Spesialenheten for politisaker å ilegge betjenten et forelegg. Grunnlaget var at han avhørte 15-åringen, som mistenkt, uten å informere ham om hans rett til ikke å forklare seg, hans rett til å la seg bistå av forsvarer og vergens rett til å være til stede og uttale seg.

Det springende punktet i saken, er nå hva som var formålet med hjemmebesøket. Politibetjenten fremholder selv at formålet med besøket ikke var å avhøre gutten som mistenkt, men snarere å beskytte ham fra en trusselsituasjon. Dette fordi det angivelig var «satt en pris på hodet» til 15-åringen, som følge av ranet.

Spesialenheten mener på sin side, slik også tingretten konkluderte, med at formålet var å etterforske ranet, og at guttens rettigheter som mistenkt derfor måtte varetas.

Kollegene husker lite

Det er på det rene at gutten først etter at han hadde snakket seg inn i ranet, ble opplyst om sin rett til ikke å forklare seg, og retten til forsvarer. Gutten ble senere dømt for ranet.

De betjentene som deltok sammen med tiltalte, ble ikke ført som vitner i retten. Begrunnelsen var at de husket lite av hendelsen. Etter en samlet samlet vurdering mener likevel lagmannsretten at politibetjentens forklaring er troverdig på flere punkter, og at han derfor skal frifinnes.

Lagmannsretten mener for det første at det, i en sak som dette, er en glidende overgang mellom forebyggende politiarbeid, den innledende fasen for å skaffe oversikt over om det var grunnlag for å starte etterforskning, og selve etterforskningen av ranet. Og videre:

«Etter en samlet vurdering har flertallet kommet til at det er sannsynlig at formålet med samtalen var å forebygge og å avklare forhold rundt en mulig trusselsituasjon mot (gutten). Blant annet var det behov for å avklare om trusselen var reell og alvorlig, og om politiet måtte foreta seg noe konkret for å ivareta (gutten)s sikkerhet. Det er videre sannsynlig at spørsmålene fra A var konsentrert rundt dette temaet, og at A avbrøt samtalen straks (gutten) fortalte om sin rolle i ranet. Flertallet kan i alle fall ikke se bort fra at As forklaring om dette kan være riktig.

Påtalemyndigheten har etter dette ikke ført tilstrekkelig bevis for at A grovt har brutt sin tjenesteplikt ved å gjennomføre et avhør av (gutten) uten å opplyse om hans rettigheter. Det kan ikke utelukkes at A kun gjennomførte en innledende samtale i det forebyggende sporet for å avklare forhold rundt (gutten)s sikkerhet. Etter dette skal A frifinnes etter tiltalen.»

– Vi er enig i dommen – en riktig vurdering av bevisene i saken, sier advokat Gry Schrøder Berger, fra Politiets fellesforbund, som representerte politibetjenten i saken.

– Viktig å tydeliggjøre

Et mindretall på én lekdommer stemmer for domfellelse, under henvisning til at politiet bør ha et særskilt ansvar for å vareta rettighetene til en mindreårig gutt på kun 15 år, som ble vurdert som ruset, og hvor politiet hadde oppfattet at også den foresatte i huset var beruset.

Etter dette slipper politibetjenten å betale boten på 8000 kroner, som han ble dømt til i tingretten. Etterforskerne på saken innstilte opprinnelig på henleggelse, men leder av Spesialenheten Terje Nybøe overprøvde vurderingen, og skrev ut et forelegg.

– En del av Spesialenhetens oppdrag et å søke rettsavklaring i saksforhold som er viktig for politiets og påtalemyndighetens tjenesteutførelse, og der vi mener det kan føres bevis for straffbar tjenestefeil. Avhør på stedet er en stor del av politiets arbeidsmetodikk i dag. Grensen mellom innledende samtale, og avhør som medfører prosessuelle rettigheter, er derfor viktig å tydeliggjøre, sier Nybøe.

– På samme måte er det viktig at politiets tjenestepersoner er oppmerksom på hvilket spor de er i, forebyggende eller etterforsking, når de arbeider ute. I dette tilfellet mente vi at det var foretatt et avhør der rettigheter ikke ble ivaretatt, og at det representerte en straffbar tjenestefeil. Tingretten var enig i dette, men lagmannsrettens flertall hadde et annet syn på bevisene. Lagmannsrettens dom er grundig, og vi har ikke tatt endelig stilling til ankespørsmålet, sier Nybøe.

Dommen finner du her.