Forsvarer Ingvild Boe Hornburg sier hun ble svært overrasket da hun ble kjent med at politiet likevel ikke har overlevert de taushetsbelagte opplysningene.
Saken har utgangspunkt i den alvorlige siktelsen mot tidligere advokat Amir Mirmotahari, som kom etter at VG i 2016 skrev at han hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer.
– Det kom en beslutning for snart to år siden om at politiet kunne gå gjennom datamaterialet, og hvis de kom over materiale som kunne være underlagt advokatens taushetsplikt, så skulle dette sendes til tingretten for vurdering. Vi har jo da tatt for gitt at de har sendt det fra seg. Og så får vi nå vite, litt tilfeldig via en epost fra tingretten, at de fortsatt sitter med hele materialet, og bruker det til å etterprøve tingrettens vurdering av hva som skal sladdes, sier Ingvild Boe Hornburg.
– Teknisk umulig
Torsdag avsa Borgarting lagmannsrett en kjennelse som forbyr politiet å ha tilgang til materiale som er underlagt bevisforbud. Politiet anfører imidlertid at dette er umulig, ettersom de da i så fall må gi fra seg ALT beslaglagt materiale. Det er nemlig ikke teknisk mulig å skille ut enkeltfiler fra en speilkopi.
– At det ikke er teknisk mulig er jo ikke vårt problem. Da må de lage et nytt system, for da har de et datasystem som ikke egner seg for dette. Reglene er helt klare, de skal ikke sitte med taushetsbelagt materiale, sier Boe Hornburg.
I kjennelsen skriver Borgarting:
«Påtalemyndigheten har anført at det ikke er teknisk mulig å foreta sletting i speilkopiene uten å skade disse. Lagmannsretten tar ikke stilling til dette. Lovens krav har uansett forrang fremfor datatekniske løsninger i politiets systemer. Hvis det ikke er mulig å slette deler av en speilkopi, blir derfor konsekvensen at hele speilkopien må slettes eller oversendes til retten.»
– Vil stoppe all etterforskning
Politiadvokat Ragnvald Brekke sier han antar kjennelsen vil bli anket til Høyesterett.
– I den konkrete saken ser vi at tingretten gjør feil når de sladder. De sladder ting som ikke skulle vært dekket av bevisforbudet – enten fordi den aktuelle klienten har gitt oss fritak fra taushetsplikt eller fordi klient og advokaten samhandler om straffbare forhold. Videre ser vi at retten unnlater å sladde meldinger skulle vært unntatt. Det er problematisk om vi for eksempel vet at det ligger meldinger som taler i siktedes favør i materialet, og så er den feilaktig sladdet og underlagt bevisforbud av tingretten, sier Brekke. Han peker på at påtalemyndigheten har et grunnleggende objektivitetskrav, som pålegger dem å etterforske både til fordel og ugunst for siktede.
– Konsekvensen av silingssystemet lagmannsretten legger opp til, vil gjøre det umulig å oppfylle nevnte objektivitetskrav. Politiet bør da ha muligheten til å få prøvet om sladdingen er riktig eller ikke av en høyere rettsinstans ved uenighet, sier Brekke.
– Retten sier at beslagsforbudet innebærer at politiet ikke skal ha innsyn i materialet. Hvordan kan dere overholde dette og samtidig vurdere om retten har sladdet riktig eller feil?
– Utgangspunktet for databeslag politiet selv gjennomgår, er at vi må analysere oss fram til hva som antas å være fortrolig informasjon før det kan sendes retten for vurdering. En siktet kriminell kan eksempelvis ha 10.000 SMSer i løpet av et år. Noen må jo finne frem det materialet tingretten skal gjennomgå. Dette arbeidet er det vi som gjør, og det er ofte en svært kompleks prosess. Man må kanskje analysere hvem som chatter på SMS, og hva de chatter om. Om dette arbeidet skal gjøres av tingretten i alle saker med databeslag hvor det er potensiale for mulig fortrolig informasjon, så vil all etterforskning i hele politi-Norge stoppe fra dag én. Vi snakker om titusener av databeslag i løpet av et år. Alle kriminelle har i dag en mobiltelefon, nettbrett eller PC, som det er krevende å gjennomgå for å analysere innholdet, sier Brekke.
Mye rådata
Speilkopier av databærere er datasett som inneholder veldig mye mer informasjon enn bare de rene filene med SMSer, eposter og lignende. Speilkopiene inneholder nemlig store mengder rådata fra slettede meldinger, geolokasjoner og andre underliggende data, som politiet analyserer i etterforskningen. Datasettene får dessuten unike koder i det speilkopien tas, for å sikre notoritet for at datasettene ikke er blitt endret i ettertid. Dette skal være noe av bakgrunnen for at man i praksis ikke kan hente taushetsbelagte meldinger ut av rådataene i en speilkopi, får Rett24 opplyst.
