I januar kom Klagenemnda for offentlige anskaffelser til at Møre og Romsdal politidistrikt har feiltolket reglene for hvilke tolketjenester som skal ut på anbud. Resultatet ble et gebyr på 847.000 kroner. Like før påske kom nok en avgjørelse med samme tema, denne gangen etter en klage mot Trøndelag politidistrikt. Gebyret ble satt til 1,52 millioner kroner.
Men hva så med resten av politidistriktene i Norge? Politiets fellestjenester opplyser til Rett24 at de ikke er kjent med at noen politidistrikter i Norge har inngått tolkeavtaler gjennom offentlige anbud. Rekken med milliongebyrer kan altså fort bli lang, om det skulle komme flere klager.
Nå opplyser politiet at de vil ta saken til domstolene.
Ikke enig
– Når det gjelder gebyrvedtaket av 27. januar 2020 rettet mot Møre og Romsdal politidistrikt, så er dette vedtaket brakt inn for domstolen til rettslig prøving, etter anskaffelsesloven § 12. Det ligger i dette at politiet ikke er enig i Kofas vurderinger. Når det gjelder gebyrvedtaket for Trøndelag politidistrikt, så kom dette først i slutten av forrige uke. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om også dette skal bringes inn for domstolen. Ettersom spørsmålet nå skal behandles i domstolen, finner ikke politiet det naturlig å kommentere dette ytterligere i denne omgang, sier kommunikasjonsdirektør Espen Strai i Politiets fellestjenester.
Kjernen i uenigheten mellom politiet og Kofa er om hvert enkelt innkjøp av tolk, eventuelt hvert språk, skal sees for seg, eller om alle tolkeoppdragene gjennom året skal sees under ett. I det første alternativet er hvert kjøp så lite at det ikke kreves anbud. Ser man derimot oppdragene samlet, overskrides terskelverdiene med god margin.
Problemer med anbud
Temaet ble drøftet i NOU 2014: 8, som pekte på at anbud på tolketjenester kunne være en utfordring for rettssikkerheten. Årsaken er at det i anbudskonkurranser er vanskelig å kontrollere kvaliteten på tolken, da disse noen ganger ansettes først etter at anbudet er i havn. Utvalget anslo at det offentlige i 2013 kjøpte tolketjenester for rundt en halv milliard kroner.
En undersøkelse fra 2013, kalt «Likeverdsprosjektet», konkluderte med at anbudskonkurranser medførte uforholdsmessig stor ressursbruk på kontrolltiltak. Denne undersøkelsen gjaldt tolking i helsevesenet.
I NOUen siteres også en uttalelse fra Regjeringsadvokaten, som mente at «hvert språkområde (må) være én anskaffelse – ettersom dette er ulike markeder, der det i stor grad er forskjellige tilbydere».
Klagenemnda er ikke enig i dette.
– Grovt uaktsomt
Tvert imot mener nemnda at politiet har opptrådt grovt uaktsomt. Nemnda var i den aktuelle saken sammensatt med tre tungvektere innen anskaffelser: Professor ved UiO Finn Arnesen, professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen og Mageli-partner Kristian Jåtog Trygstad.
I den siste avgjørelsen, som gjaldt Trøndelag politidistrikt, skriver de tre:
«Innklagede er en statlig anskaffelsesmyndighet med betydelige ressurser, men har likevel i en årrekke anskaffet tolketjenester for betydelige beløp fra i all hovedsak én og samme leverandør, uten å foreta noen nærmere undersøkelser av om regelverket tillater dette. Den omstendighet at det parallelt har pågått arbeid i regi av Politiets fellestjenester for konkurranseutsetting av tolketjenester til politiet, kan åpenbart ikke frita innklagede fra å vurdere om egne innkjøp var omfattet av kunngjøringsplikten eller ikke. Tvert imot burde den omstendighet at Politiets fellestjenester arbeidet med konkurranseutsetting tilsi at innklagede vurderte lovligheten av sine egne anskaffelser på dette området.»
– Gjelder ikke domstolene
Politiets fellestjenester bekrefter overfor Rett24 at de er i ferd med å gjennomføre en sentral anskaffelse av tolketjenester. Det er imidlertid ikke bare politiet som er storforbrukere av tolk. Domstolene bestiller tolker fra sak til sak, gjennom et eget tolkeregister i saksbehandlingssystemet Lovisa. Registeret vedlikeholdes av Oslo tingrett.
Informasjonssjef i Domstoladministrasjonen, Yngve Brox, opplyser at domstolene ikke anser innkjøp av tolk som anbudspliktig.
– Vi mener at unntaket i anskaffelsesforskriften § 2-4 bokstav d) nr. 4 kan benyttes i forhold til tolk. Vi mener denne bestemmelsen kan benyttes ut fra den forutsetning at hvert tolkeoppdrag er enkeltoppdrag. Oppnevning av tolk er en prosessuell avgjørelse i den enkelte sak, sier Brox.
Det aktuelle unntaket i anskaffelsesloven sier at anskaffelsesloven ikke gjelder for kontrakter om tjenester som blir utført av personer som er oppnevnt av en domstol til å utføre bestemte oppgaver under tilsyn fra en domstol.
– Det er partene i saken som i utgangspunktet vurderer om det er behov for tolk. Domstolen vil likevel ha et selvstendig ansvar for at det brukes tolk når dette er nødvendig, og for at tolken er kvalifisert. Dette gjelder både straffesaker og sivile saker, sier Brox.
