I høst mottok avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand en uvanlig begjæring fra politiet. I forbindelse med etterforskningen av en ildspåsettelse, hadde etterforskerne behov for å vite hva mistenkte hadde lest på tre konkrete datoer, hvilke IP-adresser lesingen kom fra, og når vedkommende hadde vært abonnent.
Fædrelandsvennen motsatte seg å utlevere disse opplysningene, men Agder tingrett ga politiet medhold. Avisen anket så denne avgjørelsen til Agder lagmannsrett, som like før jul opphevet kjennelsen.
Rett24 omtalte avgjørelsen i januar: Lagmannsretten opphevet politiets innsynsbegjæring mot Fædrelandsvennen
Siden da har politiet levert en fornyet begjæring, og denne gangen har både tingretten og lagmannsretten samtykket. Fædrelandsvennen har anket pålegget, og torsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal behandles i avdeling.
– Sterkt nedkjølende effekt
– Det var viktig for oss å protestere på politiets begjæring. Dette handler om vår kontrakt med abonnentene. De skal føle seg trygge på at vi ikke leverer fra oss opplysninger som bryter med personvernet eller kildevernet, sa sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, til Rett24 i januar.
Samtidig har Redaktørforeningen erklært partshjelp til støtte for avisen. Både Fædrelandsvennen og Redaktørforeningen representeres av Halvard Helle fra Schjødt.
– Det vil ha en sterkt nedkjølende effekt hvis leserne kvier seg for å lese bestemte artikler fordi dette kan bli fanget opp av politiet, sa Helle til Rett24 etter forrige runde. Han mener medienes vern for kildeopplysninger og upublisert materiale bør utvides også for opplysninger om hvem som leser hva.
Lite alvorlig
I den påankede kjennelsen konstaterer Agder lagmannsrett at pålegget innebærer et inngrep i informasjonsfriheten etter EMK artikkel 10, og at vurderingstemaet derfor er om inngrepet er forholdsmessig etter en konkret interesseavveining. Svaret på det er ja, mener underinstansene. Tingretten skrev:
«Retten finner at det er begrenset hvor stor påvirkning et slikt pålegg vil kunne ha på allmennheten reserversjon mot å ha kontakt med pressen i frykt for at personlige opplysninger vil kunne bli innhentet av påtalemyndigheten. Utleveringspålegget er rettet mot en enkelt person som med skjellig grunn er mistenkt for et alvorlig straffbart forhold. Dette vil derfor etter rettens mening ha begrenset betydning for den lovlydige delen av befolkningen i forhold til informasjonsfrihet og meningsdannelse. At dette vil kunne virke avskrekkende overfor personer som tilhører kriminelle miljø, er ikke et beskyttelsesverdig hensyn.»
Lagmannsretten skrev deretter at den var enig med tingretten i at inngrepets nedkjølende effekt må antas å være beskjeden, og at pålegget kan kalles lite alvorlig inngrep i informasjonsfriheten. Og videre:
«Lagmannsretten legger for sin del særlig vekt på at saken gjelder etterforskning av et alvorlig lovbrudd som det er svært viktig å få oppklart. Utleveringspålegget anses etter lagmannsrettens oppfatning å være nøkternt og begrenset, både i tidsperiode og omfang. Det gjelder opplysninger knyttet til en som på grunnlag av foreliggende opplysninger med skjellig grunn kan mistenkes for lovbruddet, slik som i saken i LE-2024-46505. Det er ikke tale om utlevering av lesedata knyttet til en ubestemt krets eller et høyt antall personer som har lest bestemte nyhetsartikler. Hvorvidt siktede har tegnet abonnement på Fædrelandsvennen, og når abonnementet ble opprettet, er ikke en særlig sensitiv opplysning. Det er bare krevd opplysninger om siktedes lesehistorikk i tre dager etter at abonnementet ble opprettet.»
Vil ha IP-adresser
Resultatet ble at begjæringen ble gitt medhold. Det eksakte omfanget av begjæringen gjaldt:
- Informasjon omkring kundeforholdet.
- Når var siste gang, i forkant av 10. juni 2024 samme person hadde abonnement?
- Hvilken lesehistorikk hadde brukeren de tre dagene etter at han opprettet abonnement 10. juni 2024?
- IP-adresser i forbindelse med lesehistorikk
– Anken er basert på at utleveringspålegget er et inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK art. 10. Slike inngrep krever at det foreligger tvingende samfunnsmessige behov, altså en høyere terskel enn den alminnelige, straffeprosessuelle terskelen for å utlevere bevis til politiet. Dette blir en prinsippsak som har stor betydning for norske mediehus, sier Helle.
Høyesterett har gitt saken stikkordene «spørsmål om ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10», og lagmannsrettens kjennelse finner du her.
Artikkelforfatteren er medlem av Norsk Redaktørforening, som nå er blitt partshjelp i saken.
