Det fremkommer i en kjennelse som ble publisert onsdag.
Foranledningen var en hendelse som skjedde 14. november i fjor, som siden har ført til at minst 13 personer er blitt siktet for deltakelse i drapsforbund. Det angivelig planlagte drapet hadde utgangspunkt i en konflikt i et kriminelt miljø.
Etterforskningen viste at et vitne og fornærmede i saken hadde møttes den aktuelle dagen, og politiet mener dette møtet dreide seg om et nært forestående angrep. Før og etter møtet var dette vitnet passasjer i en bil sammen med sin advokat Wali Gilani og medhjelper Afzzal Ghauri, begge fra advokatfirmaet Rogstad. I tillegg befant en fjerde person seg i bilen, som sjåfør.
Anket
Politiet anførte at eventuell informasjon advokatene hadde fått om det antatte drapsforbundet ikke var betrodd de to i kraft av deres stillinger som advokat og medhjelper, og dermed ikke omfattet av bevisforbud. Gilani og Ghauri var ikke enig, og fremholdt at de var tilstede i bilen som ledd i deres advokatvirksomhet.
I kjennelsen fremkommer også at de tilbakeviser «det som er omtalt som påtalemyndighetens spekulasjoner om eventuell videreformidling av opplysninger til en av de siktede».
Dermed havnet spørsmålet i domstolene. Tingretten konkluderte med at bevisforbudet gjaldt fullt ut. Politiet anket, og i den nyeste kjennelsen, som ble avsagt i juni, fremkommer at Borgarting lagmannsrett er enig med tingretten. For Gilanis vedkommende skriver lagmannsretten:
«Det er ubestridt at A er advokat Gilanis klient. Advokat Gilani har opplyst at han den aktuelle kvelden var til stede som rettslig rådgiver for A. A omtaler han også som advokaten sin i avhør 1. juni 2026. Det er heller ikke bestridt at A, (sjåføren), Gilani og Ghauri i forkant av kjøreturen befant seg i Advokatfirmaet Rogstads lokaler og det er lagt frem timelister fra den aktuelle dagen knyttet til et møte med A.
At advokat Gilanis opplysninger om innholdet i bistanden den aktuelle dagen på flere punkter spriker fra vitneforklaringen til (sjåføren), slik denne er gjengitt i tingrettens kjennelse på side 7-8, utelukker ikke at dialogen mellom A og advokat Gilani under kjøreturen var en klientsamtale som faller inn under bevisforbudet. Det må i denne sammenheng hensyntas at advokat Gilani har begrenset mulighet til å imøtegå innholdet i (sjåførens) forklaring uten å røpe taushetsbelagt klientinformasjon.»
Ikke hjemmel for å sondre
Politiet anførte at man må skille mellom ting advokaten er betrodd gjennom sitt virke, og det de eventuelt måtte ha fått vite om møtet som hadde funnet sted mellom klienten og fornærmede forut for kjøreturen. Heller ikke dette er en oppfatning lagmannsretten deler:
«Begrepet betroelse omfatter ikke bare informasjon gitt i fortrolige samtaler mellom klient og advokat, men også informasjon advokaten for øvrig får på vegne av klienten. Avgjørende er om advokaten får tilgang på informasjonen i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold (...). Som vist ovenfor, mener lagmannsretten at dette var tilfellet, slik at også eventuelle observasjoner gjort av advokat Gilani under utførelsen av advokatoppdraget omfattes av bevisforbudet.
Av dette følger at påtalemyndighetens anførsel om at det må sondres mellom opplysninger Gilani fikk om møtet, og andre opplysninger som han fikk som ledd i advokatbistand til A, ikke kan føre frem. Lagmannsretten bemerker at en slik sondring som påtalemyndigheten tar til orde for, i praksis ville forutsette at advokaten må røpe taushetsbelagte opplysninger for å avklare hva som faller innenfor og utenfor bevisforbudet. Lagmannsretten mener loven ikke åpner for en slik sondring ved vitneforklaringer.»
Afzzal Ghauri, som altså også var med i bilen, er grunnlegger av Rogstad. Han er imidlertid ikke advokat. Lagmannsretten legger likevel til grunn at han var til stede som medhjelper for advokat Gilani, og at også han derfor omfattes av bevisforbudet i straffeprosessloven § 119.
Kritisk
Gilani og Ghauri har i spørsmålet om vitneplikt vært representert av Nicolai V. Skjerdal fra Fend.
– Det er noe av et særsyn at påtalemyndigheten krever at advokaten skal forklare seg om en klientsamtale når advokaten har vært på jobb for klient. Påtalemyndighetens pretensjon om at mine klienter skulle ha forklaringsplikt som vitner medfører samtidig risiko for straffansvar for mine klienter. Mine klienter har vært bestemte på at deres taushetsplikt er til hinder for forklaring. Vi har nå to klare avgjørelser fra både tingretten og lagmannsretten som fastslår det samme. Jeg er ytterst kritisk til denne pågangen overfor advokat og advokatkontoret, uansett arten av eller alvoret i den straffesak som etterforskes, sier Skjerdal.
Politiadvokat Johannes Hafsahl sier de to fra Rogstad fikk vitnestatus som følge av at de var sammen i en bil der en av passasjerene gjennomførte et møte med en person, som kort tid etterpå ble utsatt for det politiet mener fremstår som et drapsforsøk.
– Innholdet i denne samtalen og foranledningen til dette møtet er av interesse for etterforskningen av drapsforsøket. Som følge av at advokaten og den rettslige medhjelperen fikk vitnestatus i saken, har Oslo tingrett en rekke ganger avslått begjæringer om oppnevning av advokater fra samme firma som forsvarere i saken, opplyser Hafsahl.
Nicolai V. Skjerdal reagerer på uttalelsen.
– Jeg konstaterer at påtalemyndigheten fremholder at lagmannsrettens avgjørelse ikke endrer mine klienters vitnestatus i saken. Ifølge påtalemyndigheten medfører denne påståtte vitnestatus at det både tidligere og fortsatt er utilrådelig med forsvareroppnevnelse. Det kan ikke være riktig. Enhver forsvarer kan anføres å være vitne i saken, ved at forsvareren ved sitt arbeid for og kommunikasjon med klient og andre har fått kjennskap til faktiske forhold. Men en advokat kan ikke være diskvalifisert som forsvarer fordi han har vært på jobb for klient. Jeg vurderer påtalemyndighetens standpunkt som grenseoverskridende og som en utilbørlig innblanding i så vel det frie forsvarervalg som forsvarers virke, sier Skjerdal.
En ny begjæring om oppnevning som forsvarer er for tiden til behandling, etter det Rett24 får opplyst.
